Sandefjord

Arne, Halvor, Nout, Tuan og jeg tilbrakte helga på Runar og Elises herlige landsted i nærheten av Sandefjord. Her ble det padlet, fisket og badet, spist, drukket og pratet. Innimellom fikk vi og tid til et utdrikkingslag og Nordisk mesterskap i Orientering. Bilder her.

sagene dagene

i helga har det vært bydelsdager i sagene bydel. dette er oslos beste bydel. mye opplegg mye folk. blant annet åpent for omvisning i sagenekatedralen og da benytta vi anledningen til å gå oppi tårnet. det er noe alle som bor i området burde gjøre engang. fine bilder

våren kommer nå

Det kan ofte være tungt å traske slik omkring som jeg
Det er godt engang i blant å finne ly
Men når sola tiner snøen langs en ensom landevei
Er alt jeg vil å reise rundt fra by til by

Du ba meg om å være kanskje skulle jeg ha blitt
Men jeg skjønte ikke den gang hva jeg fikk
Nå først ser jeg hva jeg hadde
Og hvor jeg skulle slått meg ned
Og hvem det var som ble tilbake da jeg gikk.

Snart står hestehov og blåveis
Langs den veien jeg må gå
Kommer nå, nå , våren kommer nå

Kamerat, hvis du kan høre
bli hos jenta du har fått
og takk himmel'n for det huset som du har!

andijan

man kommer jo ikke utenom uzbekistan. selv om det som skjer her er en mindre nyhetsverdi enn at rbk har møte der de bestemmer at ingenting skal endres.
andijan, byen der mer enn 500 bønder (ifølge uoffisielle kilder) ble slaktet av deres egne militære styrker sist uke, det var den byen der vi stoppet og spiste kyllingsalat og den legendariske dass scenen ble spilt inn etterpå.

her noen stemninger fra ferghana dalen uansett.

17mai er vi så glai

var oppe klokka 7 på 17 mai og fikk med meg talen på bjølsen skole før vi marsjerte med korpset ned mot byen. etterhvert gikk vi fra dem fordi det var så kaldt, i skyggen altså. for det var strålende sol og fuglekvitter. og man ble nesten litt varm i sjela av bare det. vi spasserte hele veien ned til slottet og da vi kom fram der var det nesten bare karen marie fra nrk som var der. skikkelig turister var vi.



flere andre utlendinger kom tidlig også, negre med store rumper og dresser, som går skikkelig sakte, amerikanere som snakker høyt og mange andre rare folk med masse rare klær. utlendinger skjønner jo ikke helt at de skal pynte seg. eller kanskje de ikke pynter seg helt slik som oss. og det er kanskje ikke så lett å vite heller. klokka nærma seg 9 og en fyr som nesten så litt åndsvak ut hadde kledd hele seg i et norsk flagg som subbet litt på grusen. det går jo ikke an og vi ristet litt på hodet.

etterhvert kom det foreldre med pene klær som hadde barn og barnebarn i de fremste skolene i toget. de skulle bare ta bilde av ungene og barnebarna sine og lurte på om ikke de kunne få komme fram forbi oss akkurat bare de minuttene og det kunne de sa vi. så var klokka nesten 10 og da kom garden.



klokka ble halv elleve og vi begynte å lure på om kongefamilien ikke snart var ferdig med frokosten. men så skjedde det ting på balkongen og de kom ut og der stod de rett foran oss og vinket. mette marit bør absolutt prøve å rette ryggen litt. hun kan jo trene ryggøvelser på sats eller et sånnt dyrt treningstudio der de rike går.

så kom toget - vi stod jo absolutt på den beste plassen, akkurat der korpsene dro fram glansnummeret, drillpikene viftet med skjørtene og barna ropte og sang. nå hadde jeg stått der i nesten 3 timer på en morgen der jeg i utgangspunktet var litt sliten. men da føsteklassingene på grefsen skole vinket mot oss mens de sang hvorhen du går i li og fjell - og den lille gutten med altfor stor korpsuniform holdt på å miste trompeten fordi han skulle plukke opp et russekort mens han spilte...da ble jeg litt rørt, fikk klump i halsen og skjønnte at det var på tide etter 7 år i oslo og ha opplevd dette.





knærne var passe ødelagt og det var deilig å begynne å rusle hjemover i 12 tiden. den tiden da vanlige folk er på vei ned til byen. og vanlige folk på 17 mai de drikker ølbokser midt på dagen og er fulle. det er liksom akseptert å rave i gatene på 17 mai, bare du har på deg bunad eller dress. det kan man ikke gjøre andre dager. det har jeg prøvd.

Orange

http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/asia-pacific/4542783.stm

For oss som synes det er interessant med andre ting enn mikel obi wan kanobi og nyheter utenom de som står i dagblad er det spennende å følge med på det som skjer i sentral asia.

i kirgisistan har det nettopp vært folke opprør og maktovertakelse og det ulmer nå også i nabolandet usbekistan. opprører i kirgisistan startet i Osh, helt på grensa til usbekistan i den fruktbare dalen som heter ferghana dalen. dette området betegnes som en krutt tønne og når det begeynner å ulme i en krutt tønne kan det smelle. presidenten Karimov i usbekistan har tynet befolkninga og kvernet sin egen ku i mange, mange år. det spørs om hans tid er omme.

dette området ble besøkt av mudbrain travels i 2002, http://landstad.com/PLE/LeninHome.html, og det er atig nå å gå tilbake å lese om dette. tankene hgår til nilufar med de store føttene og ulugbek som hjalpmed oss å finne tilbake kameraet. om det er farlig i ferghana valley så er det hvertfall ikke farlig å glemme igjen video kamera sitt der.

hva var det jeg skulle skrive om...jo
ka det e som e viktig i livet. æ har jo vært i bushen en periode og realisert mæ sjøl som det hete. veit no ka som e viktig og uviktig i livet og kan derfor gjøre de riktige valg og få et optimalt lykkelig liv resten av livet.
foreksempel

- fotball. les lokal tilhørighet og stolthet. på godt og ondt.
- spis frukt.
- ikke les aviser
- se bra filma, læs gode bøker
- kjærlighet
- kvalitets festing. ikke hva som helst slags festing.
- natur, spring i skogen og på fjellet

ting som forsøpler livet ditt
- norske tabloider aviser
- macdonalds
- fotballkommentatorer på tv2

så se gjerne på fotball, gjør det helst live på anfield, lerkendal eller voldsløkka. for all del skip oppsummeringen på tv2-sporten, ikke les dagblad og vg kronikkene i etterkant. og forresten - er ikke jobben til en fotball kommentator å skape engasjement om kampen heller enn å beklage seg over hvor kjedelig det er og fortelle at de sitter og småsover. DET er utrolig irriterende.

undergrunnsaktiviteter

en regntung kveld i april, dypt inne mellom høye trær møtes middelaldrende, halvfete menn på en avsidesliggende parkeringsplass like utenfor oslo. 7 menn i treningsklær møtte opp presis klokken 2000, vekslet noen få lavmælte ord før de stakk til skogs med hvert sitt kart. etter over en time kommer de tilbake fra en helt annen retning. hva er det egentlig som skjer? møtes de for å bedrive aktiviteter som ikke tåler dagens lys? hvorfor skjuler de sin identitet?
se de avslørende bildene og døm selv.

sorry at det er noen dårlig filnavn der som kan skape litt krøll i enkelte browsere. men imorgen er det fikset. det lover jeg deg.