been there done that
Dagens Næringsliv har de best betalte journalistene i hele Norge. Bedre enn Fridtjof Wilborn, Oddvar Stenstrøm og Davy Wathne tilogmed. Det sier litt. Da må man anta at de har greie på det de skriver om.
DN publiserte en reiseartikkel i sin etterbørs spalte tidligere i år om de mest "trendye reisemålene". Her står det at noe av det hippeste man kan gjøre er å reise til Kirgisistan, Laos, Albania, Montenegro og Slovenia.
I tillegg står det litt om London:
"Glem Oxford Street. Årets shopping legger vi til det slemme London: Hoxton, Spitafield, Brick Lane, og Kingsland Road på Londons østkant."
Vi dro over forrige helg. Vi er allerede pr DN's definisjon hippe gjennom den samme artikkelen ettersom Albania, Montenegro, Slovenia, Kirgistan og Laos er tilbakelagt. Been there done that.
Når vi skulle til London stod det derfor temmelig klart for oss at Oxford Street og Covent Garden var for Arsenalsupportere fra Skreia, husmødre fra Bamble og andre som ikke vet bedre. Sånne vil ikke vi assosieres med for vi er nemlig ikke turister - vi er oppdagelsesreisende.
Vi måtte til Hoxton og Spitalfields. Det sa seg selv.
På hotellet fikk vi bekreftet at vi var på rett vei. Yes - Hoxton is veeery up and coming. And Spitalfield - veeery trendy over there.
Vi hadde ikke kart over dette området, de lå for langt unna sentrum. Vi måtte derfor spørre oss fram. Gå litt til, også spørre oss fram på nytt. Etter en ganske lang stund hadde vi funnet Spitalfield market. Et lite marked der man kunne kjøpe samedrakt, keramikkhunder og ellers mye importert fra Kina.
Vi spurte en politimann om retningen til Hoxton, det mest trendy område i London. Politmannen hadde ikke peilig.
-Hoxton? Never heard about it. If your going shopping my friends, you should go to West-London.
Herregud for en dust tenkte vi. Stakkars trangsynte mann, født og oppvokst her også kjenner han ikke sin egen by. Men, kanskje ikke så rart likevel. Vanlige folk kjente ikke Hoxton ennå. Det var nok fortsatt bare for firstmovers. Trendskaperne. Det gjorde oss bare sikrere på at dette var bra.
Men det begynte å bli mørkt og vi begynte å bli sultne. Fortsatt hadde vi ikke fått shoppet noe som helst. Vi huket tak i en taxi og ba han kjøre oss til Hoxton Square.
Her hoppet vi av og tittet spente og forventingsfulle rundt oss. En liten park, gamle hus og noen enda gamlere hus. Vi fant endel skobutikker og enda flere veskebutikker. Vi fant dog ingen butikker som hadde bukser, jakker eller gensere for menn. Dårlig shopping med andre ord.
Tilslutt gikk jeg og klipte meg hos en frisør for hvertfall å ha ett minne fra Hoxton. En frisørsalong som ikke akkurat var hipp, men som klipte kjapt og billig. Frisørdama lurte på hva som hadde bragt en nordmann dit?
Jeg sa jeg hadde hørt veldig mye positivt om Hoxton. At det var up and coming and veeery trendy.
-Well yes, I have heard that too. But I can tell you love, nothing has changed here the last 10 years.
Etter å ha gått et stykke til ok vi t-banen tilbake til Oxford Street og rakk akkurat Marks&Spencer før de stengte.
DN publiserte en reiseartikkel i sin etterbørs spalte tidligere i år om de mest "trendye reisemålene". Her står det at noe av det hippeste man kan gjøre er å reise til Kirgisistan, Laos, Albania, Montenegro og Slovenia.
I tillegg står det litt om London:
"Glem Oxford Street. Årets shopping legger vi til det slemme London: Hoxton, Spitafield, Brick Lane, og Kingsland Road på Londons østkant."
Vi dro over forrige helg. Vi er allerede pr DN's definisjon hippe gjennom den samme artikkelen ettersom Albania, Montenegro, Slovenia, Kirgistan og Laos er tilbakelagt. Been there done that.
Når vi skulle til London stod det derfor temmelig klart for oss at Oxford Street og Covent Garden var for Arsenalsupportere fra Skreia, husmødre fra Bamble og andre som ikke vet bedre. Sånne vil ikke vi assosieres med for vi er nemlig ikke turister - vi er oppdagelsesreisende.
Vi måtte til Hoxton og Spitalfields. Det sa seg selv.
På hotellet fikk vi bekreftet at vi var på rett vei. Yes - Hoxton is veeery up and coming. And Spitalfield - veeery trendy over there.
Vi hadde ikke kart over dette området, de lå for langt unna sentrum. Vi måtte derfor spørre oss fram. Gå litt til, også spørre oss fram på nytt. Etter en ganske lang stund hadde vi funnet Spitalfield market. Et lite marked der man kunne kjøpe samedrakt, keramikkhunder og ellers mye importert fra Kina.
Vi spurte en politimann om retningen til Hoxton, det mest trendy område i London. Politmannen hadde ikke peilig.
-Hoxton? Never heard about it. If your going shopping my friends, you should go to West-London.
Herregud for en dust tenkte vi. Stakkars trangsynte mann, født og oppvokst her også kjenner han ikke sin egen by. Men, kanskje ikke så rart likevel. Vanlige folk kjente ikke Hoxton ennå. Det var nok fortsatt bare for firstmovers. Trendskaperne. Det gjorde oss bare sikrere på at dette var bra.
Men det begynte å bli mørkt og vi begynte å bli sultne. Fortsatt hadde vi ikke fått shoppet noe som helst. Vi huket tak i en taxi og ba han kjøre oss til Hoxton Square.
Her hoppet vi av og tittet spente og forventingsfulle rundt oss. En liten park, gamle hus og noen enda gamlere hus. Vi fant endel skobutikker og enda flere veskebutikker. Vi fant dog ingen butikker som hadde bukser, jakker eller gensere for menn. Dårlig shopping med andre ord.
Tilslutt gikk jeg og klipte meg hos en frisør for hvertfall å ha ett minne fra Hoxton. En frisørsalong som ikke akkurat var hipp, men som klipte kjapt og billig. Frisørdama lurte på hva som hadde bragt en nordmann dit?
Jeg sa jeg hadde hørt veldig mye positivt om Hoxton. At det var up and coming and veeery trendy.
-Well yes, I have heard that too. But I can tell you love, nothing has changed here the last 10 years.
Etter å ha gått et stykke til ok vi t-banen tilbake til Oxford Street og rakk akkurat Marks&Spencer før de stengte.
posted by lanzetudor at 18:32
