Skogen er best

Nyttårsaften og hva er vel da mindre naturlig enn å snakke om skogen. Kanskje havet, ørkenen eller isbreen er minst like lite relevant. Likevel skal dette handle om skogen. Fordi skogen er best.

Jeg mener å ha ballast for å uttale meg om dette. Jeg har prøvd flere naturelementer over tid og jeg har levd i lengre perioder uten tilgang på noen av dem. Det er ingen tvil i min sjel om at skogen, slik vi kjenner den i Norge, er noe av det beste som fins. Den er frisk, lukter godt, er åpen og tilgjengelig, er myk og grønn. Faktisk tror jeg ikke det er mange steder i verden som har så bra skog som vi. Det burde vi være takknemlige for.

Akkurat som skog er bedre enn fjell, sjø, hav, ørken, is, saltsjø, jungel og prærie er natt bedre enn dag. Skal ikke utdype det videre, men sånn er det. Dag er mas, stress, lys, bråk og ståk. Natt er mørk, fin, stille, ekte. Får fram det beste i deg.

Dersom man slår sammen de to og legger til orientering så får man en uslåelig kombinasjon, nemlig nattorientering.

Hvis jeg en dag skal fortelle noe rart om meg selv i lunsjen, noe som får folk til å slippe haka litt ned, sånn at salamien nesten detter ut, da forteller jeg om at jeg har løpt nattorientering.

Man kan kjøre kajakk ned Vøringsfossen, gå Grønland på kryss baklengs eller drive usømmelig atferd med geiter uten at folk gjør annet enn å heve lett på det venstre øyebrynet, mens de nikker fraværende og mumler "jøssagitt - så spennende". Slik er det blitt dagens samfunn at alle har en fetter som har gjort noe verre.

Men forteller jeg dem om at jeg i går natt istedet for å nyte en varm sofa og madam foran TV'n stakk ut i svarte skauen i bare nylonbuksa for å krysse nyfrosne myrer, høsttunge bekker og tjukk granskog, ja da detter salamien nesten ut av munnen på dem. De blir vantro og sjokkert. Jeg vet ikke helt hvorfor. For meg er dette helt normalt.

Men hvorfor gjør jeg denne for andre så tilsynelatende absurde aktiviteten? Selv en champions league kamp med RBK kommer på en soleklar andreplass på prioriteringslista. Og det sier litt for min del.

Skogen er real og ekte, kjent og kjær. Men likevel er det noe der vi ikke har kontroll over, noe litt skummelt, noe som det blir mye mer av om natta.

Vi natt o-løpere kjenner følelsen av å være alene i skauen om natta. Det er den følelsen jeg har i magen når jeg driver over fururabbene, håret er vått av svette, låra er fine og spretne og steget er omtrent som i gamle dager - hvertfall så lenge terrenget heller slakt nedover. Det er deg, trestammene og mosen og dere er på samme lag. Trærne står plassert der de skal og viser deg vei. -Her er det bra, løp mellom her! sier treleggene. - Over her, her er det mykt og fint! sier mosen. Jeg finner en perfekt trasé og har et rått bra driv. Når jeg løper fort om natta får jeg virkelig følelsen av fart.

Andre ganger er følelsen motsatt. Ingenting stemmer og uansett hvilken retning jeg beveger meg er alt bare grankvist. Jeg presser meg gjennom motstanden, men får barnåler i munnen og sviende skraper i ansiktet som svar tilbake. Jeg prøver å følge kompasset, men skogen går rundt og rundt. Jeg lyser innover i skogen, men ser bare ondskapsfulle glisende grantrær. Hodelykta klør og det er så jeg får lyst til å sette meg ned å grine. Skogen og natta har overtaket på meg, forteller meg at det er ikke bare å komme her rett fra asfalten og kaffelatten og tro at jeg behersker skauen. Sjelden kan jeg føle meg mer maktesløs enn akkurat da.

Det er så kontrastfylt. Men det er de gangene jeg har det vondt som gjør at det er så deilig når jeg lykkes. Det er fordi jeg vet det er vanskelig at det er tilfredstillende. Når jeg har flyten. Når hodet, bena og skogen er ett. Det er den perfekte følelse. Det er bedre enn alt annet. Det er så jeg får lyst til å gifte meg med et grantre.

Så hva har dette med Nyttårsaften å gjøre? Ingenting egentlig, bortsett fra at det sies at man lærer så lenge man lever og at man på årets siste dag skal man se bakover å evaluere. Hvis jeg skal tenke tilbake på det siste året så er det det viktigste jeg har lært. At skogen er best.

En dårlig og en god nyhet for tilhengere av hvalen

Det artig hva utenlandske medier skriver om Norge. Generelt skriver de utrolig lite noe som er interessant i seg selv.

Men den siste store nyheten på BBC om Norge er at Norge øker fangsten av vågehval med 30% til 1052 hval til neste år. Det er altså vel 250 mer enn iår. Dette til tross for at den Internasjonale hvalfangskomisjonen har forbudt slik fangst siden 1986. Saken er ikke akkurat slått stort opp i norske medier, men er den eneste Norgesnyheten som når opp på BBC.

Dette er trist for alle supportere av hvalen rundt omkring i verden, men det fins gode nyheter også.

110 hvaler er nemlig reddet fra døden på New Zealand. Se der, da er det bare 140 igjen så går dette opp i opp.

Fikk forresten lyst til å skrive litt om vegeterianere og pelsmotstandere fra Fjognej som aldri har møtt andre levende dyr enn en Chihuahua. Men det får bli en annen gang.

Hvem tror du på?

Det er litt artig at Saddam er ute og gnåler om at han har blitt torturert. Det Hvite hus nekter og beskylder Saddam for oppspinn. Saddam sier det er det hvite hus som lyver. Det er ingen som feller noen tårer for Saddam, men hvem har størst troverdighet av Saddam og Det hvite Hus i denne saken?

Det er til å le av at USA sliter med å forsvare seg for påstander fra verdens minst troverdige mann.

De får nå kjenne konsekvensene av sin egen politikk fra Guantanamo og Abu Ghraib og ikke minst holdningen til Geneve konvensjonens regler om behandling av fanger.
http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/americas/4439850.stm

Fin dag

Jeg tester ut en ny metode for å ikke bruke så mye penger, jeg har kastet minibank kortet mitt. Det fører til at jeg istedet bruker kredittkortet som er pålagt gebyr ved uttak. Kortet fungerer ikke på vanlige axept butikkteminaler. Titt og ofte står jeg der i butikken klar til å betale før jeg husker at jeg ikke har noen penger. Da må jeg gå til nærmeste minibank, ta ut penger og komme tilbake. Tror ikke dette fører til noe annet enn at jeg bruker mye lenger tid og blir mer sur. Så slipper andre å teste denne metoden.

Jeg ønsker meg notisbok til jul. så kan jeg skrive om slike smarte ting jeg må huske på og slppe å glemme så mye hele tida.



Hva skal TV2 gjøre nå som håndballjentene er slått ut? De burde saksøke dem.

Min beste mann

Her er en link til en blogg som jeg kan anbefale på det sterkeste. Eskil Åsmul røler om: vil gi deg litt perspektiv på ting.

Looking for freedom

Det er noen ting som er viktigere enn andre ting. Sjøl bruker jeg alt for mye tid på uviktige ting. Sånn som å se tyske fotballkamper på tv, lese tabloidaviser, være ute på byen, jobben og å pusse opp kjøkkenet. Vel det siste var blank løgn, det bruker jeg ikke mye tid på. Men det er det endel andre som gjør.

Jeg prøver også å bruke tid på ting som jeg synes er viktige. Treffe folk, lese bøker, se bra film, reise og oppleve naturen.

Folk velger å bruke tida si forskjellig, og det er helt flott. Dersom man helt ærlig synes det som gir mest mening er å megle valuta er det bra at man prioriterer å bruke mye tid på jobben sin som valutamegler.

For oss gode, gamle nordmenn er det slik at de fleste av oss har friheten til å gjøre akkurat hva vi vil. Så om vi ikke er fornøyde med livet vårt har vi kun oss sjøl og skylde på.

Vi har økonomisk frihet, vi har politisk frihet, vi har helsa i behold. Det er kun oss sjøl som legger bindinger på oss sjøl. Vi har sjansen. Dette er vårt aller største privilegie og en enorm takknemlighet bør vi alle kjenne som har det slik.

I respekt for de som ikke har det slik bør vi også benyttes oss av denne valgfriheten. Det er ikke alle som har det slik nemlig.

Om du er født i et land der det ikke er gratis utdanning og trygdesystem. Hva om du ikke har noen nær familie som kan ta vare på deg. Så da sitter du der da med et barn du skal forsørge. Uten utdannelse får du ingen jobb og uten jobb ingen penger og uten penger ingen utdannelse. Det er ikke så lett å realisere seg selv da, uansett hvor intelligent eller kreativ du er. Du sitter i gjørma. Her er det mikrokreditt kommer inn. En glimrende form for hjelp til selvhjelp. Les mer her.





Eller som denne mannen, Saidzjakhon Zainabitdinov Hans eneste forbrytelse var at han prøvde å fortelle sannheten om det som skjedde i Andizjan 13. mai 2005, da sikkerhetsstyrkene drepte hundrevis av demonstranter. Karimov som styrer i det landet der er like ille som Saddam.