Smulere farvann

Med smulere farvann på havet blir det desto mer sus i serken på surveyrommet. Slik saa det ut paa havbunnen rett under oss for et eorgn eller to siden. Og her gaar det i ett med kontinuerlig spyling og maalinger innimellom.

Jeg staar opp klokka ti paa fredagskvelden og hilser god morgen. Begreper som "fredag" og "kveld" har ingen mening her ute. Det er ikke annet enn bokstaver som staar etter hverandre. Ordene betyr ikke noe mer enn det. Livet refererer seg til neste crewshift og neste crewchange. Det er crewshift hver sjette time og crewchange hver 14'nde dag. Alle gaar enten 6-6 eller 12-12. Rundt hvert crewshift er det måltid. Nå har jeg akkurat spist noe som ville kunne vært en frokost i det virkelig liv, men som for meg idag lignet mest på en middag. Rundt lunsjbordet (noe man ikke kan kalle det, ettersom det vil være frokostbord, lunsjbord, middagsbord eller kveldsmatmord utifra hvilket skift man går) går samtalen alltid om hvor lenge det er til neste crewshift og ikke minst crewchange. Naar man skal av.

Blant mannskapet derimot går samtalene mest om lønn. Rederiet Island Offshore er fra Ulsteinvik og de fleste av mannskapet kommer derifra. Da jeg spurte en av gutta om all mannskapet kom fra Ulsteinvik, svarte han
- Nei, men dei e no sunnmøringa iallefall.
De er nemlig stolte av å være sunnmøringer. Et trenet øye ser med engang om personen man har foran seg er en sunnmøring utifra kroppsholdning, gangart og ansikt De har alle runde ansikter med små munner. Er strake i ryggen og de går med korte, rolige steg. Alle har kulemage og et gullkjede i halsen. Uansett hvor man er eller hva man holder paa med vil en samtale med en sunnmøring alltid komme inn på temaet penger. Foreksempel på ro-maskina.
- Dinna her e no bare noke stålskrap. Nei sku hatt ein til 30-40 tusen sku det ha vært noke.

Uamsett - jeg er iferd med å innse at etter 5 uker i blikkboksen her kommer jeg til å være ganske tussete i hodet.

Ferdig med foerste stormen

Deilig aa ha kommet igjennom den foerste stormen - med motet fortsatt i behold. Skal innroemme at jeg har vaert litt spent paa hvordan jeg ville takle sjoe. Danskebaaterfaring er vel og bra men kanskje ikke helt relevant. Jeg har hoert de forferdeligste historier paa forhaand. Fyllesjuke er bare barnematen i sammenligning sies det. Blir man foerst daarlig blir man aldri bra, spyr og spyr uten aa klare aa spise. Noen har blitt saa desperat at de har hoppet paa sjoen har jeg hoert. Jeg blir jo aldri fyllesjuk, saa da tenke jeg at jeg blir vel ikke sjoesjuk heller.

Saa det var med litt usikkerhet i kroppen jeg la meg i gaar morrest akkurat da baaten var paa vei ut paa havet der det ventet storm. Da jeg stod opp ved lunsjtider var det vanskelig aa kle paa seg. Det gynga voldsomt i 5-7 meters boelger. Og det kilte godt i magen paa vei ned i boelgedalene. Aa takle sjoeen er litt det samme som aa takle hoeyden. Man maa puste godt med magen, drikke godt og spise nok og riktig. Man maa kjenne paa kroppen og naar en merker at en er i ferd med aa bli daarlig maa man legge seg ned, ikke presse paa. Det blir bedre etter litt akklimatisering.

Vi er 69 stykker paa denne baaten. Mannskapet utgjoer ca 20-25. Det er tilsammen tre kvinner. Resten er ingenioerer og mekanikere. Omtrent like mange briter som nordmenn. Det er skiftarbeid og fulldrift gjennom hele doegnet.

Kaffekopp

Nå har jeg festet kaffekoppen til pulten med borrelås.

Excavation

Hva er det egentlig vi skal gjoere der ute paa havet? Det har jeg lurt ganske mye paa selv og, men gradvis er bilde blitt klarere. Saken er den at Hydro utvinner gass paa Haltenbanken med undervannsinstallasjoner. Gassen skal foeres til land paa Nordmoere i roer. Disse roerene skal ligge paa havbunnen. Paa havbunnen er det som paa land, litt opp og ned. Traseene maa derfor spyles for aa ekskavere masse.



Spyle, det er altsaa det man gjoer. Det er festa en hoeytrykkspyler stivt til baaten. Denne kan senkes ned til 1000 meters dybde og spyle vekk disse haugene. Vi har ansvaret for posisjoneringa, saann at de spyler paa rett plass. Og for kartlegginga av resultatet. For hver gang de har spylt kjoerer en undervansrobot (ROV) over med multistraalelodd og vi lager kart og volumberegninger som viser hvor mye masse som er spylt bort. Helt til Hydro er fornoeyd. Sann gaar no dagan.

Stille foer stormen

Var en tur paa land idag for aa gaa i butikken. Det var jaggu litt uvant aa moete vanlige folk. Foelte meg ikke helt hjemme. Det foeltes godt aa komme hjem til baaten igjen.

Kastingen av det beroemte losset ble utsatt nok engang, denne gang til klokka 0600 i morgen tidlig. Naa er det venting og venting. Lite som skjer. En ekte storm er paa vei ogsaa. Og det var helt blikkstille for en time siden. Planen er likevel aa dra ut slik at vi er klare i posisjon naar havet har lagt seg. Utfira det fantastiske boelgevarslet paa met.no kan man derfor tru at det vil bli litt heftig i morgentimene i morgen. Alt PC utstyr er festa med borrelaas til bordet og alle loesegjenstander er stroppa, bundet eller teipa fast til baaten. Altsaa ikke til hverandre, slik den doeve groennskollingen mked sognamaal proevde. Det gaar ikke. Det skjoenner vi sjoemenn.

Groennskollingen, kapteinen og klienten

Det har vaert mye snakk om aa kaste loss, men det er foerst i morgen klokka 12 dette skjer for alvor. Til naa har vi vaert ute i fjorden og kalibrert utstyr.

På baaten her er det en annen foerstereis. Jeg foeler meg ganske groenn, men denne karen er helt ubrukelig. Det er første gangen jeg har opplevd at jeg må fortelle noen hvordan man bruker en drill. Eller fester tomme kasser saa de ikke faller i huet paa noen naar det er boelger. Jeg har aldri skrytt av å være teknisk praktisk intelligent. Men han fyren her er jo helt på månen. Kan ikke feste en kasse til en annen loes kasse, det skjoenner jo jeg og.

Vel det positive er at jeg ikke er den grønneste her. Og jeg er ikke trainee lenger heller naa. Den luksusen varte i to dager så dro han hjem han før vi i det hele tatt hadde begynt. Det betyr IKKE at jeg har kontroll. Men at jeg maa gi inntrykk av aa ha det Vi er naa 1 mann paa hvert skift med ansvar for aa tolke data og lage kart.

Jeg har skjoennt de viktigste tingene..
1. Ikke vaer paa land naar baaten skal gaa.
2. Kaptein er skipets Gud. Naar kaptein skal paa crewchange skal kapteinen paa crewchange.
3. Klientens representant (klientreppen som vi kallern) bestemmer alt (det vil si alt) vedroerende prosjektet. Det vil si at min jobb er aa tolke data, prosessere aa lage det kartplottet klienten vil ha naar han vil ha det fort som faen.

Det vil si tror jeg aa ikke fomle med SW naar baaten venter paa resultatene. Det koster 1 million aa holde baaten i drift per doeegn saa dersom du sier at vi maa ta den maalingen en gang til fordi du er litt usikker paa om du kanskje trykket paa feil knapp saa sier du kanskje ikke det neste gang. Jeg vet ikke. Det er slike ting jeg maa finne utav.

Kaste loss

Tenke jeg skulle benytte anledningen til å finne ut hva dette losse som kastes er for noe. Ved å søke på nettet er dette nemlig litt uklart. I bokmålsordboka står det at "å losse"
losse v1 (fra lty, nederl)
1 føre lasten ut av et skip, mots II laste l- en båt / l- appelsiner
2 bli tømt for last skipet l-t i Bergen
3 kaste loss


Googler man på "kaste loss" får man en rekke treff som indikerer at dette er noe man gjør idet skipet skal til å dra fra kai. Blant annet:

"Flere bør kaste loss"
"Snarere er hun ved å bryte opp, kaste loss og gi seg brottene i vold"
"Man må tørre å kaste loss og ikke ha noen dregg ute."
"Siste utvei er å kaste loss"

Til og med Kokken Tor bruker dette uttrykket:
"Du måkke plage guttungen med preiket ditt. Men kokken sa at vi hygget oss. Men nå måtte han kaste loss. Og takk for praten det var
jaggu hyggelig gitt"

Hva er "loss"?

Videre søk på fritekstsøk gir mer informasjon. Loss er et objekt som kun brukes i uttrykk. Gjøre loss eller kaste loss. Og det betyr gjøre løs fortøyningen. Så loss må da være fortøyningen. Der har vi det.

Mønstret på

Mobilisering kalles det det vi driver med nå. Det betyr at alt som skal på båten settes på båten og klargjøres. Mye ord og uttrykk å sette seg inn i den marine verden. Det er varme måltider 4 ganger om dagen. I tillegg står det alltid kjeks og frukt og kaffe og kaker tilgjengelig. Farlig god mat. Senga res hver dag, klærne vaskes og strykes. Eneste som mangler er at noen passer regningene og leverer selvangivelsen. Et bekymringsløst liv, ikke noe av hverdagens kjas. Man kan fokusere på jobben. Å bygge noe som synes. Det som dere lever av. Dere nordmenn. Olje og gass. Det må dere bare innse.

Her skal jeg være i 5 uker og det har gått virkelig veldig bra til nå. Ikke antydning til å være sjøsyk. Nå venter jeg bare på at vi skal legge fra kai. Losse anker? Eller blir det motsatt det kanskje. Løfte anker heter det antakelig.

- Men ka me Øst-Finnmarsk da?

Han godeste Arthur Arntzen klager på NHOs årskonferanse over at det er oljeutvinning bare i Vest-Finnmark, og ikke Øst-Finnmark. - Ka me Øst-Finnmarsk ? spør han.
Men hællandussen da Arthur.

Det enenste vi har hørt fra Finnmark de siste 20 åra er fraflytning og arbeidsledighet, svart hav, fyllekjøring på scooter, innavl og folk som hogger hverandre i huet med øks.

Og så kommer plutselig rikdommen servert på et sølvat. Dere vil renne over av penger der oppe. Dere kan kjøpe så mange leddbusser dere bare vil. Men er man takkemlig? Neida.

Vel det hele minnet meg om et leserinnlegg som er det morsomste lereinnlegget jeg har lest.

En uttalelse fra sametingspresident Ole Henrik Magga fikk det til å briste totalt for en mann i Båtsfjord. Hva Magga sa? Jo, at samene har krav på særbehandlig, ifølge folkeretten. Den nye Finnmarksloven var et forræderi mot den samiske befolkningen mente Magga. Da tok mannen i Båtsfjord pennen fatt, og under blodets heftige kok ble dette leserinnlegget til:

?Forræderi mot saman? Unnskyld mæ Magga, men ka i sinnsyke mongoloide satan slags førpliktelsa har den norske stat nån gang hadd for å gje dåkker særbehandling!? E du fette idiot? Dåkker hærje tulling oppe på Finnmarksvidda som nån jævla cowboya og har rasert utmarka uforstyrra i fylla i alle år, helt siden dåkker fikk ERSTATNING nok tell å kjøpe dåkkers første scootera, firehjulinga og helikopter. Det har fan ikke vært en same i Båtsfjord siden middelaldern, og allikavæl skal dåkker eie blåbæra i hagen min? Du vil ikke være så vænnlig å hente tellfart og sykle vannrætt inn i hælvette? Det politiske arbeidet forgjeves? Ka i satan hadde dåkker venta? Trudde dåkker virkelig i de lavpanna skoiltan dåkkers at det va bare å spasere rætt inn i norsk politikk og bynne å bestæmme? Dåkker fikk 130 milliona førr å bygge lekestua i Karasjok, med årntlige møbla og bøker på samisk, men det va ikke godt nok? Må jo ha land også - like stort som Danmark. Mye vil ha mer. Kreve, kreve, kreve! Fy fan, æ spyr.

Hadde det vært opp tell mæ så sku dåkker ha fådd det dåkker ber om: Et ti meter høyt høyspentgjærde rundt Kautokeino, Karasjok, Porsanger og øvre Tana. All statsstøtte blei kutta, alle sosiale goda inndratt. Der inne va dåkker herre i eget land, og kunne drikke, innavle, skjære av hverandre hauet, lage samiske fængsel, samiske pænga, samiske klovnekostyma, samisk joike-GrandPrix, og ete reinkjøtt tell det vaks ut klauva og horn.

Men da ville æ ikke høre et pip fra hværken han Magga, han Nystø, han Trosten eller nån av de andre degenererte, evneveike, utakknæmlige gnålkukan der inne frem tell dåkker svalt ihjæl. Førr husk på kem som holde liv i dåkker, forbainna samfunnssnyltera!

Dra te hælvette!?

Bistand?

Bistand, u-hjelp, nødhjelp er blitt big business. I en tid med stadig flere og værre katastrofer kjemper organisasjonene en hard kamp om medieoppmerksomhet. Hjelp oss å hjelpe sier de. Men hvem er det egentlig man hjelper?

Bistandsaktuelt presenterer en konsulentrapport der en norsk bistandsorganisasjon er gransket. "Norges Vel" - et treffende navn viser det seg for organisasjonens arbeid har ikke tjent så mange andre enn deres egne konsulenter.

"..prosjekter ble startet mer ut fra Norges Vels behov for inntekter enn ut fra behov hos målgruppen i utviklingslandene"..
"..administrasjonskostnadene, lokale organisasjoner inkludert, beregnes til å ligge på minst 25-30 prosent av de totale kostnadene ved prosjektene."
"..Evalueringsteamet frykter at de fattige bøndene man prøver å hjelpe faktisk kan ende opp med å få det verre enn de hadde det tidligere."

I dag melder dagbla at amerikanske frikirke organisasjoner på Sri Lanka gir kun nødhjelp til de som lar seg kristne. Hva er egentlig motivet med de driver på med?

Guri Wiggen tar tak i problematikken i sin bok «Fra almisser til verdighet?».

Boka viser at mange år med u-hjelp har ført til at de fattige i tillegg til å være fattigere nå har blitt avhengig av hjelp utenifra. Norges Vel er dessverre ikke unntaket i Norsk bistandshistorie. Våre skattepenger har først og fremst vært lukrativ butikk for bistandsorganisasjonene og fetet opp noen lokale myndighetspersoner.

Etter tsunamien var hjelpeorganisasjonene imponerende flinke til å utnytte situasjonen og klarte å samle inn masser av penger. Men de var ikke like dyktige på det praktiske arbeidet på bakken. Bare fra Norge var det 10-20 ulike organisasjoner på plass i Sør-Øst Asia. Hva skjer når hundrevis av organisasjoner med hver sine team og sitt utstyr kommer samtidig til et katastrofeområde?

Evaluerings rapporten fra røde kors forteller om rivaliserende hjelpeorganisasjoner som konkurrerte om å bruke sine rekordstore budsjetter, istedefor å samarbeide å utveksle informasjon. 22 kirurger ble sett kjempende om en pasient. De klumpet seg på de mest tilgjengelige stedene mens avisdesliggense steder ble glemt. De valge kjappe, men synlige løsninger. Bygde hus som ingen kunne bo i og kjøpte fiskebåter som lakk.

Så hva skal man gjøre da? Skal man sette seg ned? Skal vi slutte å gi u-hjelp?
Nei, nei, nei.
Men på det personlige plan går det an å være litt bevisst hvilke organisasjoner man gir til. På det overordnete plan håper jeg det vi begynner å tenke litt større. Noen må organisere kaoset.

Ved en katastrofe som tsunamien må det finnes en eksisterendee beredskapsmyndighet med et definert ansvar for et bestemt område eller sektor. Dette kan være landets egne myndighet, FN, utvalgte erfarne organisasjoner som Røde Kors, eller et annet land. Denne øverste katastrofe myndighet må ha oversikt over hjelpebehov og kan fordele arbeidsoppgaver videre til andre organisasjoner. Det skal ikke kunne gå an å gå inn å bygge hus på egen hånd uten at dette er godkjent av denne myndigheten.

Tilsvarende gjelder ikke bare ved plutselige katastrofer som tsunami eller jordskjelv men også den langsiktige kroniske u-hjelpen må samordnes innenfor et land og sektor. For å beholde det store engasjementet er det viktig å beholde alle de små organisasjonene, men de må styres og få godkjenning for det de driver med. Kanskje vi kunne hatt en fadderordning sånn at Norge fikk hele hovedansvaret for et u-land, Laos for å ta et eksempel. Norge ville være ansvarlig for all u-hjelp til dette landet. Andre kan bidra men det må styres gjennom dette landet. En morsom tanke. Også må vi slutte å bygge rosa elefanter, men gi mennesker mulighet til å hjelpe seg selv. Sats på mikrokreditt, utdannelse og utveksling. Lag internasjonal handelsregler som gjør handel mulig. Det var alt for idag.