Huttemegtu

Reisebrev fra Iran

Mens jeg har måttet jobbe åffskjår har et par av mine kumphaner vaert på ferie i Iran. Ondskapens akse altsaa. Der de brenner ambassader.
Her er reisebrevet deres:

-----------
Da er det da altså sånn at vi Iran-kameratene er tilbake i Norge. Vi har hatt 1 uke med skiferie i Shemshak og en 5 dager med rundreise i Iran. I tillegg har vi drukket dyr øl på lysthus i Istanbul. den var virkelig dyr.

skiferien var flott med bra snøforhold hele tiden, snøfall nest siste dagen som resulterte i den mest perfekte pudderdagen med skyfri himmel siste skidagen vår.

Etter rapporter hjemmefra og også etter å ha sett på BBC news/EuroNews mens vi har vært der nede skulle man tro at det som vestlig ville være veldig skummelt på rundreise i Iran siste ukene. Men det har det ikke vært.

Det er vanskelig å beskrive den vennligheten som har møtt oss siste uken:

- han snille mannen som hjalp oss på buss-stasjonen i Teheran da vi skulle kjøpe bussbillett til Esfahan
- invitasjoner til te
- lunsj-invitasjoner
- familien til matiis som inkluduerte oss veldig den siste dagen vi var i Yazd
- Politiet i Teheran som i går ville kjøre oss hjem til hotellet vårt med politibil i går kveld, men da ville vi helst ikke være med.

anyway, en jækla bra ferie.

og det gleder meg at Vebjørn Selbekk, redaktøren for Magazinet, den kristne drittminiavisen som har trykket disse famøse bildene får no jævli pepper her hjemme.
--------

Kleppfesk og opera

Oi idag haddejeg sol i trynet for foerste gang paa 5 uker.

Kristiansund - for en fantastisk fin by. Ute i havgapet ligger den, bebyggelsen stroedd utover tre smaa oeyer og innimellom ligger et trangt sund som skaper en havn, perfekt i ly for storm og sjoe. Og det er der ligger vi naa.

Kristiansund er en by man ikke vet saa mye om, desto mer aa laere.

En nydelig dag for en joggetur bragte meg forbi et kleppfesk museum, norges eldste Stimtraaler, svaberg midt i sentrum, fiskebrygger, trehus i gammel stil og de gamle vannbassengene som ligger paa toppen av oeya - brukt som vannkilde til byen fram til 1979.

Foer i tida het byen Fosna, etter Fosnakulturen som herja heromkring for 10000 aar sida. Nordmennernes krybbe altsaa stod her. Paa 16-17-tallet var Fosna ett av de stoerste handelstedene paa kysten etter Trondheim og Bergen med sin strategiske beliggenhet iforhold til fiskeressursene og med en lun og fin havn. Byen har faktisk det som er verdens eldste motordrevne offentlige transport i fortsatt drift - Sundbaaten som gaar mellom oeyene. Trelast eksport til Europa stod paa menyen, og med dette kom kontinentale impulser - blant annet opera. En av disse kontinentale smartngene fant ut at kleppfesk var en god ide. Slik ble Kristiansund Norges Bacalao hovedstad, noen av de portugisiske sjoefolka forliste og formerte seg innisund og viker. Det er derfor det er saa mye moerke moeringer.

Kong Christian ga Fosna bystatus i 1742 og siden var det gode tider, flere og flere fiskemottak vokste opp og bebyggelsen paa de tre oeyene ble trangere og trangere. Mens jeg stod aa tok bilde av noen hus kom det en kar bort aa fortalte om bybrannen. 28 april 1940 er den tristeste dagen i byens historie, da tyskerne teppebombet sentrum aa oedela den sjarmerende trehusbebyggelsen.

Aa loepe saann rundt en onsdags formiddag i sol og med vaarstemning aa titte paa folk og fe - det gir en spesiell fin foelelse. Man foeler seg da litt heldigere enn de med 8-4 jobb. Det er deilig aa slippe stresset og de kjedelige morras rutinene. Det foeles egentlig ikke som en jobb. Mer som et konsept.

God natt.

Flytsonen

Vaert i treningsrommet naa. Har brent en Cd med den mest diggbare musikken som jeg bare hoerer paa naar jeg trener. Har hatt en fin runde og en liten badstu etterpaa. Saa er det aa rusle opp i surveyrommet, konstatere at sola har staatt opp og at heave er nede i 4.5 meter. Men fortsatt for mye for aa kunne slippe ut utstyret. Tar en liten tur i kantina istedet og henter litt kake og en kopp kaffe. I morra begynner OL.




Nei det begynner aa gaa seg til naa. Funnet de gode rutinene og har brukbar kontroll paa arbeidsoppgavene. Naa hender det til og med at noen spoer meg om hjelp. De foerste uken var alt nytt og spennende men slitsomt fordi alt var nytt. Jeg kunne jo ingenting. Naa er jeg i flytsonen. Det er veldig betryggende ettersom jeg er midt paa havet. AA bli kastet ut paa dypt vann er den raskeste maaten aa laere aa svoemme paa. Og om jeg ikke er noen Mike Spitz ennaa har jeg hvertfall ingen problem med aa flyte.

Hi ho sailor.
Det er ulike folkeslag og livssyn paa denne baaten. Ikke saa mange muslimer riktignok, men polakker, skotter og sunnmoeringer; katolikker, protestanter og ateister; materialster, stoikere og filantroper. Religion og folkeslag betyr ikke saa mye her, vi er jo isamme baat uansett. Dersom baaten synker, da vil vi vaere i samme hav.

Chief Steward er en 45 aar gammel familiefar fra Polen. Han soerger for at det alltid er varm kaffe paa kanna og at soeppelboetta aldri er mer enn halvfull. Han jobber 12 timer om dagen og 9 maaneder paa baat i aaret. Men om 4 uker maa han av - da har Statoil leid inn baaten. Statoil, eller Norol som det het i gode gamle dager. Det Norske Oljeselskpet. Selskapet som har som oppgave aa forvalte den norske oljerikdommen. Statoil krever at mannskapet er nordmenn og at alle gaar 2 uker paa og 4 uker av, samme turnus som i Statoil. Men det betyr nok ikke at de faar samme loenn som i Statoil for det. Statoil er firmaet der de ansatte har det saa bra at det nesten aldri er noen som slutter. Jobber du i Statoil trenger man nesten ikke jobbe, selskapet tjener penger uansett.

Ny dag nye muligheter

Nok en natt er gått. Nok et værvindu har dukket opp. Det har vært crewchange igjen. Jim, Peter og Sten har dratt og Kurt, Tore og Roger har kommet på. Ferskinger kaller vi de. Jeg får vel ta de med rundt på båten og vise dem. Her er livbøya, dette er video-rommet. Ikke spis av salamifatet mellom måltidene. Husk å la døra stå åpen til lugaren når du ikke sover sånn at de polske damene kan re opp senga di.

Jeg begynner å bli litt bekymra for Vasa'n. Håper de får reparert styrkeapparatet snart. Push-ups er kjedelig.

Landlov

Allright. 2 uker siden forrige fot på fastmark ankom skuta i går kveld Kristiansund. Da jeg stod opp i gårkveld var det ikke det sedvanlige svarte havet jeg så gjennom de små runde gluggene i kabinen men blinkende neonlys fra bensinstasjoner og MIX kiosker i det vi gled vi gjennom Vågen og inn til kaia, midt i sentrum av Kristiansund. Forventingene steg. Alle har hørt om hvordan det går for seg når sjømenn er på landlov og endelig skulle jeg få oppleve det også.

En deilig følelse var det å snøre på seg finskoa, ta på seg ytterjakka og tasse ut på landgangen. Holde seg fast i tauverket mens man snuser inn lukta fra en ny by. Kristiansund by night en søndagskveld i februar er nok ikke akkurat Shanghai eller Rio de Janeiro. Men en ekte kleppfeskby er det. Langs vågen ligger båtene tett på ene sida og trehusa på den andre. Det lukter råtten fisk. På Mørekanten er det lukten av penger. Men vi fikk da satt utelivet på en prøve. Du verden så godt det smakte med en pils og du verden så mye pene jenter det er i Kristiansund.

Vi har tilgang til internett og TV så vi har jo ikke akkurat vært isolert fra omverdenen. Man kan jo forestille seg følelsen Ola fra Sandefjord hadde i kroppen da han stabba i land i Rio, etter å ikke ha sett annet enn hav på 2 måneder.

Nå er det kun 2 uker igjen av oppdraget mitt. Dagene flyr, den ene er lik den andre. Derfor er det deilig med et lite avbrekk. Om ikke annet for å bli minnet på hvilken ukedag og tid på døgnet det er.

Vi har hatt våre ting å stri med med utstyr som ikke har fungert som det skulle. Det meste blir fiksa underveis, men dersom det er kritisk utstyr står det ikke på ressursene. Forrige dagen ble det hentet ut 2 karer for å fikse en kritisk reservedel. Først ble de sendt med helikopter som måtte snu, dagen etterpå kom de med båt. To dager etterpå er vi altså i land likevel.

Men i den store sammenhengenblir jo alle kostnader neglisjerbare, det kommer 700 milliarder inn.

Skjær i sjøen

Det er et doppler signal fra Skid'n som ikke kommer inn. Kan noen se hva som er galt? I den boksen kommer det inn kabler fra dingser som er plassert 800 meter under havet. Det er utrolig at teknologien fungerer. For det gjoer den stortsett hele tida. Det er med to marinelektronikere som kun har i oppgave at det fungerer. Dersom et signal ikke kommer inn er det feilsoeking paa et hoeyt nivaa. I vaerste fall flys ekstradeler inn med helikopter. Baaten koster 1 million pr doegn saa det er viktig aa vaere operativ stoerst mulig del av den tiden. Men saa kommer det 700 milliarder inn naar vi er ferdig.

Vel vel. Imellomtiden litt fakta:
Storegga, ka e no det. Alle har hørt om Aust-Tampen, Storegga, Rockall og fiskefeltene vest for Irland.



Dersom Storegga raskanten var en hoppbakke befinner vi oss nå på det kritiske punkt. For 8000 år siden raste et område på størrelse med Danmark utfor kontinentalsokkelen rett under oss. Det er beregnet at raset førte til en gigantisk tsunami som herjet norskekysten helt opp til Troms. Raskanten som står igjen er brattere enn Holmenkollens unnarenn. Som man ser av bildet ligger Ormen Lange feltets undervannsinstallsjoner noe utsatt til i forhold til et nytt ras, men ifølge geologene skal det en ny istid til for at det er fare for at det skal skje.

De spisse rasblokkene er fortsatt svært synlige. Og ettersom de fortsatt står slik etter 8000 år med havstrømninger er de naturlig nok ganske harde. Derfor tar det også litt tid å jevne de med jorda.