Bilda

Oman

Hva vet man vel om Oman? Jeg visste at Oman er det første landet i alfabetet på "O" og siden Norge er det siste på "N" er det derfor raskest å taste "O" og piltast opp når skal velge Norge i nedtrekksmenyer. Itillegg visste jeg at de hadde endel olje og holdt til nede ved den persiske gulf, eller arabiske gulf som araberne kaller den. For å finne ut litt mer om dette landet tok jeg en stopover i tre dager på vei hjem.

Førtseinntrykket, sisteinntrykket og hovedinntrykket er at det er varmt. På kvelden etter at solen har gått ned kan temperaturen synke til under 40, og da er det absolutt levelig. Da kommer de stakkars svartkledde damene ut også. Men midt på dagen, eller mellom 9 og 18 er det ganske slitsomt å være utendørs og de aller fleste prøver å unngå det. HVis man må prøver man å bevege seg fra skyggeflekk til skyggeflekk. Men det er det og vet du, at det er ikke så lett å finne skygge når solen står midt på himmelen. Landets natur er brun og svartsvidde berg, minner litt om et eneste stort grustak. Å måtte tilbringe en dag utendørs i fjellene her må være ganske likt helvete.




Alle nordmenn ville hatt godt av 3 dager i dette klimaet - da vil man aldri mer klage over kalde somre. I Oman har en nordmann våte drømmer om kaldt regnvær.



Geiter som har funnet en skyggestripe


I dette landskapet og klimaet er det selvsagt ikke meningen at noen skal bo. Men så er det denne oljen da, som ligger og skvulper under den arabiske halvøya som derfor er oversvømmet av penger. Og med penger er alt mulig.

Og de har bygd opp et ganske imponerende samfunn. De gode gamle omanske arabiske tradisjonelle verdiene ligger absolutt i bunn, med broderhood, enorme familieverdier og religionen. De har fokusert på infrastruktur, utdanning og helse. Den regjerende sultanen sies å være en kjernekar. Av en eller annen unevnelig grunn har han ingen arvinger.

Gjennom det brunsvidde månelandskapet er det lagt et nettverk av motorveier. Mange av disse ender i enorme hotellkompleks bygd langs kysten, sprengt ut i fjellet med nyrakete sandstrender og plantete palmer. For å bo på et slikt sted betaler man snaue 3000 kroner natta.




Man kan lære mye av et lands pengeseddel motiver. Det har jeg alltid ment. I Norge hadde vi i gode gamle dager bilde av Nidarosdomen, Skipsfart, turbiner, fiskevær i Lofoten, stavkirke, fyrtårn og nordlys. Ja vi er blitt litt mer abstrakte og kustneriske med åra, men det er erke-norske ting som går igjen. Ting nordmenn er stolte av.

I Oman har de motiv av gamle fort, oaser, kniver og motorveikryss.

Men det mest fantastiske med Oman er omanerne. De er så like. De har alle likedanne hvite kjortler, alle har samme religion, alle går i moskéen paa fredagsbønn. De er brødre. Et enormt fellesskap er det, tror jeg.




Og damene, de ser man ikke mye til. Er ikke godt å vite hvordan de har det. Men dersom de har en bra ektemann tror jeg det er godt mulig å ha et ganske ålreit liv.

Andre positive ting å si om Oman er at det er

-mindre uutholdelig temperatur på vinteren
-minibanker overalt
-oversiktlig trafikkbilde
-det finnes ikke mygg
-løshunder finner du kun i bakgatene
-det er veldig rent
-ingen tiggere eller plagsomme selgere
-god kefir

Sightseeing og stillingsbefestelse

Vi skulle rusle en tur opp til en av de flottest beliggende templene i Kathmandu dalen. På toppen av en ås, litt utenfor KTM kan man på klare dager få flott utsikt over dalen og se Everest, Annapurna og andre 8000-topper i det fjerne. Vi ruslet gjennom søte landsbyer opp til templet. Men i den siste kneika ble vi møtt av tykke piggtrådsperringer, dødningehoder og sandsekker og bak der skimtet vi geværmunninger. Ved siden av templet står det nemlig en telefon mast, som er av særs strategisk betydning.

Den Kongelige Nepalesiske Hær hatt opprettet en stilling på objektet. Litt mer avansert enn det vi gjør på HV-øvelsene. De ser jævlig skumle ut på avstand disse soldatene, - her er vi nok ikke velkommen tenkte vi.
Men det viste seg å være ikkeno problem, man må bare spørre dem så er det greit.

Vaktmannen kunne fortelle at de var 50 mann som lå her oppe og bevoktet teletårnet og at det hadde de gjort i 2 måneder. Det hellige templet vedsiden av ble brukt som soverom og kommunikasjonrom og det var Maoistene som de hadde bygd opp forsvaret mot.

Kongelig taper

Nepalesisk politikk er en thriller å følge med på. Da jeg tok fly til Oman, var det på samme tidspunkt et viktig møte i det nyinnsatte representantenes hus. Alle Nepaleserne satt klistra til TV-skjermen.

Resultatet ble at Kongen ble redusert til en symbolfigur. Kongen sitter nå igjen uten reell makt. I prosessen er det også fjernet en rekke sentrale minstre, generaler og byråkrater som har vært innsatt i den 14 måneder lange perioden hvor Kongen hadde absolutt makt. Men det er vanskelig å sette grensa for hvem som skal bli fjernet og hvem som skal bli sittende. Tar man bort for mange blir det ingen dyktige fagfolk igjen og styrelsesstrukturen vil rakne.

Spesielt er man redd for at hæren skal gå i oppløsning, den sterke Nepalesiske hær er det som har hindret og fortsatt hindrer de væpnede Maoistene full kontroll over landet.

infrastruktur er viktig

heisann. fascinerende med infrastruktur, eller mangel paa saadan. etter aa ha vaert noen uker i discorunden i himalaya blir man lurt til aa tro at nepal er et rimelig utviklet land. der oppe har de internetcafer, 5-stjernes restauranter, apotek, sykehus, sportsbutikker og alt man trenger, til tross for at man befinner seg 5-10 dagsmarsjer fra naermeste bilvei.

men saa drar man til landets 4 stoerste by, et steinkast fra india og finner ut at der er det ikke et sted som tar visa. det er en bank som kjenner valutaen euro. vanskelig aa skaffe skaffe hard cash altsaa.

ogsaa skal man kjoere buss tilbake og oppdager at bilveien paa kartet fortsatt ikke er bygd og turen blir 10 timer, selv om det ikke er mer enn 100 km i luftlinje. etter aa ha levd paa et paatvunget stramt budsjett en ukes tid er det ufattelig deilig aa treffe en minibank som bare spytter ut penger etter et par tastetrykk. det er kommet langt flere turister hit ila de siste tre ukene og turist getthoen thamel i kathmandu er i siget igjen. vi befinner oss naa i baktapur, en liten taxitur bortenfor ktm. en lun og fin by, med saerpreget helhetlig arkitektur, templer og fin atmosfaere. i solnedgangen sitter de gamle mennene utenfor templene, barfott med luene sine og spiller trommer og synger.


en herlig middag med ferskpresset mangojuice koster 8 kroner. det var 4 kroner for mango-juicen.

men infrastruktur ja - det finnes jo nesten ikke bilveier i dette landet. men det bor folk overalt. og det gjoer trekking mulighetene fantastiske. man skal ikke kjoere langt nordover fra millionbyen kathmandu foer veiene stopper. derfra maa man begynne aa gaa inni himalayas forgaard. og det er landsbyer og byer overalt. det ska jeg gjoere neste gang. skaffe meg et kart aa bare begynne aa gaa. eller sykle.

av politiske begivenheter i landet maa nevnes at 5 menn som var ministre for 2 uker siden naa er arrestert og siktet for misbruk av maktmidler. blant annet utenriksminister og informasjonminister. det nylig gjeninnsatte parlamentet sover ikke. store spoersmaalet er om maoistene og de andre politiske partiene klarer aa prate sammen for aa skape en grobunn for et fredelig og demokratisk valg. maoistene krever at alle fengslete maoister skal settes fri. den andre parten krever at maoistene foerst skal desarmeres. det er mye usikkerhet rundt hvor mye stoette maoistene reellt har i befolkningen. de har de senere aara faatt mye sympati ene som den mest tydelige motstander av kongen og hans styre.

samtidig ettersoekes kronprinsen for mord, korrupsjon og hallikvirksomhet. det er litt mer spennende aa foelge med paa politikk her enn i norge, men det spoers om nepaleserne er sa glad for det.

Hellige menn i Janakpur

Janakpur er Nepals 4'de mest besøkte attraksjon, byen er stedet der en av hinduismens mer kjente romantiske historier fant sted - der Ram giftet seg med Sita. Byen er helt paa grensen til India og et viktig hinduistisk pilgrimsmaal. De mest synlige turistene her bortsett fra oss er Sadhuene - de hellige menn. De er like eksotiske for oss som det vi er for de lokale beboerne. Sadhuene er halvgamle - gamle menn som har gitt fra seg alt gods og gull paa ferd mot den hoeyeste frelse. De gaar halvnakne med hvite og orange filler surret rundt seg, har langt hvitmalt skjegg og haar knyttet opp paa hodet. Med roed og hvit maling i ansiktet rusler de rundt i sin egen verden. De er de eneste som kan roeyke hashish lovlig i Nepal.

Det var en opplevelse av de store aa tilbringe en ettermiddag med en haandfull av disse. De campet ved en hellig vanndam omkranset av mangotraer og kokosnoettpalmer - en liten rickshaw tur utenfor sentrum. Her lever de i noen uker eller maaneder, gaar i templet, bader, mediterer, roeyker pipe og soeker Gud. En av karene viste oss hindusistiske tekster og egne skriblerier som han sammenhengende, uforståelig og svaert engasjert fortalte om til oss en times tid. Flott hindi tror jeg iblandet en og annen engelsk glose - good climate, shiva blessing, knowledge and peace of mind.

Byen har en herlig atmosfaere og lever i motsetning til de andre stedene vi har vaert i hoey grad ogsaa etter moerkets frambrudd. Det er fascinerende aa ta en tur i hovedtemplet borti gata her. Smaa sminkete småbarn, gutter som faar sin foerste hodebarbering, nygifte som mottar blessings, roekelse, blomster, guruer som spiller suggererende paa trommer, tilbedninger og ritualer som jeg ikke forstaar baeret av.

Engasjementet er stort og jeg faar virkelig lyst til aa vaere hindu naar jeg er her. Templene er ogsaa et fristed fra den instense stirring som man blir beaeret med ellers maa gaten. Oppi fjellene er folkene helt annerledes, samtidig som de er godt vante med bleke turister. Her nede paa flatlandet er det som aa vaere i India. Gutta staar med hodet paa skakke og hengende underleppe, maapende, stirrende mot oss. Ungene er langt mer sympatiske. De liker aa snakke, er hoeflige og bare sjarmerende paatrengende.

Gurka - mer enn et kortspill

Gurka var et artig kortspill i min ungdom, men dette er ogsaa navnet paa en by i Nepal - Gorkha som har gitt navn til Gurkasoldatene beroemt og anerkjent som de mest lojale og fryktloese soldater som finnes. Etter krigen mellom England og Nepal i 1814-1816 ble britene saa imponert at de opprettet 10 egne Gurka regiment. SOldatene kommer i hovedsak fra de midlere trakter av Nepal og en 3-4 etniske grupper.

Den dag i dag rekrutteres det soldater herfra til den britiske haer. Gurkaene har deltatt i alle britiske kriger og sises blant annet og ha avgjort Falklandskrigen. Da argentinerne saa gurkaene komme mot seg slapp de vaapnene i stilling og flyktet sies det.

En annen historie fra andre verdenskrig. Den britisketroppsjefen staar foran sine gurkiske soldater og forteller at et hoeyrisiko oppdrag er paa gang. Det er snakk om et flydropp bak fiendens linjer og man forventer store tap. Han ber likevel om frivillilge aa melde seg. Ca halvparten av Gurka soldatene trer fram. Troppsjefen understreker at det er snakk om aa hoppe i fallskjerm inne i fiendens omraade noe som innebaerer svaert hoey risiko.
En stemme bak i rekkene bryter da ovverasket ut:
- Aah, saa vi faar fallskjerm!!
Den resterende halvparten av Gurkasoldatene trer saa fram.

Nepali ali ali

Et utrolig bra land. Kort oppsummert. Sir Edmund Hillary oppfordrer folk til aa reise paa ferie til Nepal i dagens aviser. Etter en kjapp kikk i avisene virker det som den politiske situasjonen er stabil, det er vaapenhvile, folk snakker sammen, parlamentet er paa plass, det er planlagt valg. Kongen sitter fortsatt, men det er ingen som liker ham.

Og det er kanskje ikke saa rart naar man tenker paa hvordan han kom til makten, da hele resten av arvefoelgen ble drept. 90% av alle nepalesere ikke tror paa den offisielle ganske soekte historien om hvordan dette skjedde. De tror at det var den nuvaerende kong Gyendra som iscenesatte og organiserte slaktet for selv aa komme til makten. Han er bror av den egentlige kongen.

For aa overfoere dette til norske forhold ville det tilsvare at Prinsesse Ragnhild leide inn noen profesjonelle soldater under julemiddagen paa slottet. De etter tur Kong Harald, Dronning Sonja, Maertha og Ari, Haakon og Mette-Marit, Marius og alle de andre kongebarna med de rare navnene. Alt ble forklart med at Haakon Magnus stod bak fordi han ikke fikk gifte seg med Mette Marit. Deretter tok Prinsesse Ragnhild Dronning tittel, vedtok en ny grunnlov som ga henne alle fullmakter.Etter et par aar avsatte hun saa regjering og storting.

Noe slikt ville antakelig ogsaa gjort henne upopulaer blant folket.

Kathmandu - Peoples revolution

24.april
En lang dag er snart over. litt solbrent, litt gnagsaar paa haelen av
de nye flippersene og litt saar i halsen.

Jeg har fortsatt ikke faatt bagasjen min. Ettersom det var curfew fra
1100-1800 og generalstreik er praktiske ting shopping av klaer og
booking av trek ikke det enkleste i verden.

for aa vaere sikre paa at det blir en trek gikk jeg til det skritt aa
anskaffe meg alt utstyret paa nytt idag, det tok en time.mye fake junk
her, mend et holder vel en trek. hvis det blir noe trek da.

mye avgjoeres antakelig av kongens tale om 30 minutter. at spenningen
er til aa ta og foele paa er ingen overdrivelse. alle jeg vet om hvertfall, sitter pale i soffan. det er fra foer av planlagt de stoerste
demonstrasjonene ever i morgen og portforbud fra klokka 0600 til 2400.
folk begynner aa bli slitne naa, men om kongen ikke abdiserer idag
smeller det i morgen. det er bombesikkert.

vi proevde oss litt varsomt fram i curfew tiden idag. det er egentlig
en shoot to kill uten varsel curfew, men haandhevingen varierer fra
bydel og ift hvor demonstrasjonene befinner seg og hvor store de er.
det virker som militaere har veldig god kontroll, samtidig som de
opptrer veldig profesjonelt. halv elleve begynte de aa rigge seg til
med skjold og koeller. folk svinset fortsatt fram og tilbake i gatene.
vi satt inne paa et trekking kontor fram til 1130, da vi kom ut var
det veldig mye stillere. alle butikker, bortsett fra apoteket hadde
stengt. ingen plagsomme gateseglere, tutende mopeder. folk satt spredt
her og der utenfor boligene og butikkene sine, hele sentrum er jo et
boligomraade.
men alt var veldig stille, bikkjene laa og sov og noen kyr her og der
vraltet seg ned gatene. vi gikk inn paa en restaurant midt i sentrum.
her var endel nepalesere samlet og spilte kort og slo ihjel tiden.
klokka 4 provde vi oss ut paa gata igjen. fortsatt samme rolige,
stilltiende folkeliv paa gatene. folk satt rett utafor halvaapne
doerer, stod paa balkongene, noen unger spilte fotball. etter noen
minutter kom vi til et stort veikryss, merket at folk bratt ble faerre
og da vi kom fram til krysset var det plutselig ingen folk men kun
kamuflasje kledte militaere. vi smilte, sa namaste og spurte hoeflig
om det var mulig aa fortsette. go ahead sa han. saa da gjorde vi det.
passerte flere slike kryss, spesiel plasser og torv der bevoktningen var
sterk. folketomt bortsett fra oss, et par andre og noen kyr.

litt kribling i magen, men saa lenge vi saa andre som beveget
seg gjorde vi det og. soldatene var vennlige og noen av dem
tilogmedpratsomme. en litt eldre satte seg ned og fortalte om hva som
var i gjaere og hvorfor de var der. because of demonstrations, we are
here to prevent damage. sometimes people can destroy houses and
temples. but we hope for a peaceful day sa han.

ved et tidspunkt saa vi folk foran oss i gaten plutselig reagere aa
storme oppover gata mot ogt forbi oss og inn i husene sine. da droeyet vi han
litt vi og - fant en aapen doer. her var det en liten cafe der vi satte
oss ned for aa drikke te.

fra klokka 1730 begynte det sakte og summe sterkere og sterkere. satte
oss paa toppen av en av de uendelige hindustupa-tempel lignende
greiene. her kan vi sitte litt hoeyt aa saa utover paa livet som
livnet til paa plassen. gradvis flere folk kom ut og en og annen
groennsakskurv dukket opp. saa kom det to politi som pekte og ba alle
langs veien gaa inn, fjerne seg fra gaten. 50 meter etter at de hadde
passert kom folkene ut i igjen. klokka 1800 tullet butikk portene opp,
mopedene tutet og tiggerne kom og tigget igjen.

velvel, en spesiell dag har det vaert, ogsaa fordi jeg nesten ikke har
sovet i natt og lmed lett solstikk. atmosfaeren er vennlig, avventende
og spent. Franka er ikke uredd, men veldig fornuftig saa vi har vel
omtrent samme terskel for hva som er farlig. nestten hvertfall. jeg er
jo selvsagt litt toeffere. ja, det skal bli spennende aa hoere hva
kongen, brormorderen og eneherskeren sier naa. det er jo ikke bare for
det nepalesiske folket dette er viktig, men ogsaa for oss trekkere.

Knut,
in the middle of the revolusjon

Blogred-mrk.

Etter at dette ble posten sa Kongen at parlamentet skulle innsettes fra foerstkommende fredag. Han kondolerte og unnskyldte ogsaa dybt for alle drepte og skadedre noe jeg og tror var viktig. Dette ble sett paa som en seier til folket og dagen etter var det slutt paa streiken. De varselte demonstrasjoner ble folkets seiers fest og trekkerne kunne ta buss igjen. Det var status pr 26 april.

Manang - Anapurna

Her oppe , 3 dagers dagsmarsj til naermeste bilvei har de jaggu internet. Disse tibetanerne faar det til. For ikke mindre enn timer siden synte4s jeg det var plagsomt varmt aa gaa med steikende sol i ryggen. naa snoer det og er null sikt. Fjellet er lunefullt ogsaa i Himalaya. Vi gaar Anapurna circuit som er en av de vanligste rutene her oppe. ca 12-16 dager tar det. Det er tjukt med teahouses og lodges med imponerende standard. Men det er ogsaa lett og la seg lure for naar man er her oppe saa gjelper ikke det hvis vaeret slaar om og du gaar deg bort. Det er ogsaa spesielt at det nesten ikke finnes vestlige turister her. Vi kan velge og vrake mellom overnattingssteder. Kanskje maa vi bli her og vente paa vaeret. Veit itj ennaa.