København

Dansker, det er ikke mange folkeslag i denne verden vi føler mer felleskap med enn dansker. Jeg føler mer slektskap med en danske enn en bergenser tror jeg. Veldig like på de fleste måter altså. Så da er desto artigere å oppdage en så stor forskjell på en så hverdagslig dagligdags ting som hvordan fotgjengere og syklisters oppfører seg når man får rødt lys. Trafikklys altså, rød mann eller rødt lys.

I København stopper nemlig syklister og fotgjengere ved rødt lys. De står lovlydig og venter helt til det blir grønt. Selv når det er mørkt og nesten ikke trafikk. Så står de der pent og pyntelig med bena rolig ved sidenavhverandre og venter. Kanskje ser de over på fortauet som fortsetter på den andre siden av den tomme gaten. Antakelig og tilsynelatende uten tanker for at det er fullt mulig og helt trygt å spasere videre. Jeg er personlig av den oppfatning at det er det som er det naturlige å gjøre når man er ute og går. Altså og fortsette å gå når man først har begynt, helt til man eventuelt har kommet fram dit man skal. Ikke stoppe for hvert 5 minutt. Det gjør man bare dersom man møter en hinding. Så da er spørsmålet hva man anser som en hindring da antakeligvis.

Vet ikke helt som det er vi som er rare eller danskene, men forskjell er det hvertfall. For i Norge er det helt motsatt. Det er ikke det røde lyset vi stopper for i Norge, det er bilene. Man ser derfor knapt på lyset dersom det ikke er trafikk i Norge. I Norge ser vi på trafikklyset kun etter at vi først har måttet stoppe på grunn av trafikken. Men da ser vi ikke på vårt eget lys, men over på lyset for bilene for å se om det ikke blir rødt snart for de. Sånn at vi kan begynne å gå. Som syklist kan denne oppførselen av og til være litt problematisk. For da ligger du inntil kanten av veien, ganske nære fortauet. Eller kanskje i sykkelrampa mellom fortauet og veien. Denne delen av det trafikkerte landskapet anser forgjengeren som et slags trygt område, så han tar gjerne et skritt ut i denne stripa før han snur seg og ser om det eventuelt er klart. Det blir da opptil syklisten som kanskje kommer i full fart nedover og være forutseende nok så han svinger unna.

Men syklistene er jo ikke noe bedre i forhold til respekten for rødt lys. De er mye værre de. De anser seg selv om trafikkens snowboardere. Alle regler er til for og brytes og det er morsomst å sykle utenfor merkede løyper.

Dette er også i sterk motsetning til danske syklister. De følger rett og slett et ordnet mønster i København. Jeg ble like forbløffet over dette hver eneste gang jeg passerte trafikkryss med rekker av syklister i kø. De kjørte tilogmed i kø, ingen som presset seg forbi hverandre. Men så fant jeg også en viktig årsak til at de har sykkelkultur i Danmark. De har et velutbygd sammenhengende sykkelstinett.

For i Norge da, i tillegg til at vi har fotgjengere som tråkker i sykkelveiene og ikke ser seg for, syklister som kjører som villmenn på rødt lys og overalt og bilister som ikke respekterer sykkelfilene - så har vi et misforstått forferdelig sykkelstisystem. Kanskje er det nettopp årsaken til alt det andre, for disse sykkelstiene gjør mer skade enn gagn. De lurer bare folk. Veldig bra i 500 meter sånn at man kan speede opp farta, så brått og uten forvarsel stopper den. Da blir syklisten enten kastet ut i en trang vei-innsnevring, ført over en bilutkjørsel eller inn på et fortau fyllt av barn og hunder. Det er komplett anarki i den norske sykkeltrafikken. Men det får man til å våkne om morgenen hvertfall.

Klubb 3

På fredag vil jeg anbefale Klubb 3 - en stigende stjerne på Torshovs utelivshimmel. Sjekk www.bjolsenpromo.no for mer info. Et godt sted å frigjøre seg fra hverdagens trettende rutiner. Bjølsen Promo er en undergrunnsbevegelse interessert i å få mer av tida artig og begeistret og mindre av tida kjip og kjedelig. På den måten vil folk bli gladere og de får lyst til å reise rundt i verden, det blir mindre krig og fattigdom. BP er som et vingeslag fra en sommerfugl som teoretisk sett kan sette igang en storm. Nei nei nei - nå for detværenok, det var bare noe jeg leste på bussen. Det er trossalt bare en fest. Men en artig fest blir det.

Jo det var dette med landsbyer i utlandet. Jeg synes det er noe av det fineste man kan oppleve når man er på tur å komme til en fremmed plass som ikke står i noen lonelyplanet, hvertfall ikke som jeg har lest. En liten landsby som har noen fine kirker (eller moskéer eller templer) kanskje en bymur fra 1200 tallet og inni her da er det masser av gamle hus med bakerier og skomakere og ekte butikker og gamlinger med hatter som sitter på torvet. Torvet ja. Alle byer eller landsbyer skal jo ha et torg som har vært der fra gammelt av. Så blir jeg litt misunnelig fordi vi ikke har sånnt i Norge. Vi har noen små byer som er ganske brukbare da, Røros, Risør, Kristiansund ogsånn. Det har vi, men kommer du ut på landet i Norge er det jo ingenting. I Norge var det sånn at når Ola fra oppidalen, sønn av Per Oppidalen hadde gifta seg og måtte finne seg en ny jordflekk og slå seg ned på, da lette han opp den bergrabben som var lengst unna andre folk i dalen. Da slapp han å se folk selv når han var ytterst på jordene sine. I andre land, så samla folk seg i landsbyer og så lå åkerne rundt. Slik oppstod det urbanitet. I Norge derimot vokste tilsvarende småplasser først fram de siste 50-100 åra. Og se på noen av Norges største turistsmåplasser Hemsedal og Oppdal da, du skal lete langt for å finne steder i verden som er arkitektonisk styggere. Arkitekturen har ingen plan. betongklosser fra 50 tallet, blikkblokser fra 60 og 70 tallet, sveitservillaer fra 80-tallet, og nyromantiske tømmerlafta hytter med gress på taket ligger om hverandre hulter til bulter. Ingen helhetlig stil. I andre land stilles det krav til byggeskikk. I Norge virker det som plan- og bygningsetatens formål er å gjøre det vanskelig for folk, ikke å styre utviklingen mot et ønsket mål. Vel vel. Men vi har fin natur da.

melkekartongresirkuleringinnleveringssentralen

hvor leverer man sammenbrettede melkekartonger? ser stadig vekk oppfordringer om dette - man skal brette disse sammen, trykke dem helt flate og stappe de i hverandre, helst 6 stykker inni en så man får en fin vedkubbe. hit er jeg med. men, så skal man levere de et sted. miljøbevisst som jeg prøver å late som jeg er, ønsker jeg og være med på dette. ta del i sosialdemokratiet. men i mitt lange liv har jeg fortsatt ikke klart å finne ut hvor jeg skal levere de. av en ellerannen grunn fortsetter jeg likevel å sortere de, tørke de, brette de sammen og stappe de i hverandre. tenker vel at denne gangen skal jeg klare det. klarer forresten sjelden å stappe 6 i én. Det blir gjerne 4, har ikke tålmodighet til mer. uansett ender de alltid i den vanlige papirsorteringen sammen med avisene og ikke i melkekartonginnleveringsboksen der de egentlig skal. dette gir meg litt dårlig samvittighet.