Nyheter fra det Nederlandske hav

Nederlandske kyst, men men, skulle ikke du ? Alt du hadde planlagt, alle tingene du skulle på, alle du skullemøte, snakke med. Også sitter du i en balje og kokelurer utenfor den nederlandske kyst? balje og balje, det er da en fin båt. og hva er galt med den nederlandske kyst? OG jeg kokelurer ikke, det er viktig og intressant arbeid, binder norge og nederland sammen, slik at vi kan eksportere mer strøm. sparer kontinentet for kullosen.
joda, spar deg tåkepraten. men nå er det fortsatt noen timer igjen av fredagen. og folk har flyttet seg større avstander raskere enn det. Sitter og speider utover havet, kanskje kommer det en båt?

etter såpass lenge på sjøen får man ting på avstand og man kan begynne å prate om det igjen. le litt av det. herreminhatt, hva var det jeg tenkte på. jeg har noen bilder i hodet som sitter godt. en taiwansk maskiningeniør, et helt tomt kjøpesenter. og bildet av alexander resepsjonisten uten fingre på den ene hånda, han som hadde prøvd febrilsk å vekke meg. tre ganger sa han. but you did not wake up! det er fint med folk som ikke er redde for å tape har jeg hørt, skal man vinne må man tørre å tape. men hvor går grensen? hvor mye er for mye?

Båtliv2

det er en fin og ny båt, men på grunn av plassmangel må jeg dele lugar med en på samme skift. Vi sover altså begge om natta og jobber om dagen. Vanligvis slipper man det. han jeg deler lugar med har hestehale, skjegg og røyker rullings. trivelig kar for all del, men kanskje litt rare stå opp vaner.

dagene tilbringer han inne i containeren sin og kjører ROV (remote operated underwater vehicle) med joystick. så da ser vi ikke så mye til han. det er ikke alltid han kjører riktig retning, for det er ikke så lett å se den røde linja under vann. igår kjørte han nesten inn i propellen.

larmklokka til Eric som han heter ringer første gang klokka 0630. Han orker ikke stå opp da. Etter noen oppgitte trøtte grynt slår han den av igjen, snur seg i dyna og sov er videre. så ringerden igjen 0645. da ringer den litt kortere før han slår den av. så er det helt stille til 0700 da klokka ringer atter engang. han
blir nok littegranne våknere for hver gang for det går kortere og kortere tid mellom den begynner å ringe til han slår den av. helt til han på femte ringina omsider tar tak i situasjonen, deiser pailabbene i gulvet gjesper høyt og gjør seg klar for en ny dag i containern. Den samme rutina har gjentatt seg nøyaktig slik 3 morgener på
rad. Samtidig med at dette skjer har jeg da ligget i underkøya og hørt på. Jeg våkner den første gangen selvsagt, men hadde jo ikke tenkt å stå opp så tidlig, så jeg holder for ørene og håper det skal gå over snart. Men det gjør det jo ikke.

For etterhvert som klokka fortsetter å ringe blir jeg ganske våken og tenker at nå er jeg så våken at jeg kan likesågodt ståopp. Men, ifrykt for å stå opp samtidig med han bli jeg heller liggende litt til og litt til og håpe at han skal stå opp først. Det er nå engang slik, selv på en båt, at man gjerne vil ta morgenstellet sitt ifred. Og ikke i en trang lugar med fremmede halvnakne menn rundt seg. Det blir litt beklemt - godt innenfor intimsonen. Det er ikke tid eller anledning for smalltalk.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor noen piner seg på denne måten. HVis du skal stå opp klokka 0730 hvorfor setter du ikke alarmklokka på 0730? Stå opp og bli ferdig med det. Skal man hugge av seg selv foten gjør man det i ett hugg og ikke 2 cm om gangen.

Sånnt skjønner ikke jeg da. Men nå har jeg lært ritualet og satt min egen alarmklokka samtidig med hans første. Det burde altså ikke være til noe plage for ham. Og jeg står opp med engang, som et godt eksempel kanskje. Så klarer vi likevel å unngå hverandre på morgenen. Så må jeg bare håpe at han ikke lærer av mitt eksempel og begynner å gjøre det samme.

Så det er mye å tenke på her ute på fjorden, en fin lørdag i oktober.
Nå tror jeg forresten vi er på vei inn Flekkefjorden......pauseitid... En pils ikveld da kanskje og landskamp. Det hadde vært noe det. Jaggumæ ligger vi ikke til kais i Flekkefjord. Her har jeg aldri vært før. At jeg skulle pfå være med på dette. Det er det som er så fint med en båtliv, man lærer seg å sette pris på de enkle ting.

Båtcruise

Så er vi på båtcruise igjen.

Det er litt av et monster som står utpå dekk her skal jeg si dere, capjet hetern og er laget i halden. brukes for å grave grøft for kabel på havbunn. Den har 4 hjul, fire bein og 4 sverd. Den kjører på havbunn med kabelen under seg, så tar han opp kabelen med frambena og plasserer den der godt oppi skrittet mens den skjærer ut en grøft med sverdene. så slipper han kabelen nedi grøfta bak seg, og sparker oppi litt møkk med bakbena for å dekke over. 8 meter lang og 4 meter høy. Skulle hatt en sånn på åkern så hadde nok traktorne stukket av tenker jeg.

jeg må ellers få lov å fortelle litt om kontraktørens 2 representanter her ute - jean pierre og paul kan vi kalle dem. trenching superintendents er titlene deres. dette er to morsomme fjotter. man skulle vel tro at folk som styrer slike oppdrag som koster millioner av kroner om dagen er stødige, gjennomtenkte og handlingskraftige.

han ene ligner på don johnsen i utseende, men i en litt lubben, hasjruset og hes
utgave. det første han sa da jeg presenterte meg var "kanot! thats easy to remember because that means joint in spanish." (her må vi for uvitende lesere understreke at han ikke er hasjrusa, han bare ser litt sånn ut)

han andre, jean pierre minner veldig om inspecteur clouseau fra pink panter i tale og væremåte. itillegg har han stor snurrebart og er ganske lang og tynn og røyker pipe på lugaren.

de går med identiske safari skjorter og snakker konsekvent usammenhengende forbi hverandre og alle andre. itrappa idag møtte jeg jean pierre rusende på vei nedover:
- aah knut, we have a meeting now. elevenneh o clock in the messroom.
- now?
- yes yes, i forgote to tell you
- okay, do the survey guys know about this?
- non non. they do not know about this.
- okay i will go up and get them then.
- non, non. you will not come to this meeting.
- no?
- non! its not for you this meeting, you understand, yes?

Innerst inne i en fjord på sørlandet driver vi. Det er snakk om at det skal fortsette slik noen uker. For vi venter på den båten som skal legge kabelen. Personlig har jeg et stort håp om å slippe av ila neste uke. Imellomtiden kan jeg være så heldig å få oppleve landgang i Flekkefjord på en lørdagskveld.

Tallinn

Jeg skulle egentlig til Frankrike sist helg, men ettersom det var så billig å fly til Estland kunne jeg likeså godt reise den veien. Jeg har aldri vært der før og tenkte at det var dumt å komme sent på kvelden og reise videre tidlig neste morgen. Det er ikke min måte og reise på. Jeg dro derfor en dag tidligere slik at jeg fikk to netter og en hel dag i Tallinn. Gamlebyen var mye vakrere enn jeg hadde forestilt meg. Hadde jeg kommet hit for 10 år siden ville jeg ha blitt lamslått av begeistring. På den tiden fobandt man Estland fortsatt med Sovjet. Nå visste jeg bedre, men at gamlebyen skulle være en middelalder perle som vi ikke har maken til i hele Norden hadde jeg ikke trodd. Jeg er fanatisk tilhenger av å ikke være en turist når jeg er turist. Elsker å gjøre det andre turister ikke gjør. Slik havnet jeg på en såkalt 'funky bike ride' sammen med Heikko student fra Tallinn og Genny hostellarbeider fra New Zeeland. Tilbudet går ut på at en Tallinsk student tar deg med på en sykkeltur på plasser i og rundt sentrum som turistbrosjyrene ikke viser, mens han forteller morsomme historier.

Når man bare følger litt med er det en påfallende forskjell mellom estere og russere i Estland. Estere er et folkeslag på noen få millioner som har overlevd på et bittelite område med stormakter rundt seg på alle kanter i tusenvis av år. Språket er totalt forskjelig fra russisk, latvisk, litauisk, tysk, polsk og svensk. Men det ligner veldig på finsk. Landet ble ikke selvstendig før i mellomkrigstida og klarte igjen og bli fritt etter Perestrojkan til Gorbatsjov etter 45 år med undertrykkelse av det kommunistiske Sovjet. Det første stedet Heikko tok oss med til var havna. Her kommer det idag inn lassevis av finske og svenske turister hver dag. I Sovjettida var en stripe fra havet og 150 meter inn sperret område dekt med finkornet sand som ble rakt hver morgen for å avsløre fotspor. Dette var en av Sovjetsamveldets grenser mot vesten og ble behandlet deretter. Offisielt for å holde spioner ute, men i virkeligheten for å holde innbyggerne inne. Vi snakker om nær historie til et av våre naboland. Inntil for 15 år sida var havet Estlendernes låste port mot en fri verden. Et hav de ikke fikk slippe nære nok til å se, hvertfall ikke lukte. Idag har derfor etlenderne et spesielt forhold til havet, masse folk kommer ut hit for å se og ta på det. Bare for å være sikker liksom. Heikko tok oss videre med til et av KGB's fengsler. Bygd i betong som så mye annet av den tidens byggverk. Mikrobetong ble det kalt blant estlenderne. Halvparten betong og halvparten mikrofoner. Heikkos far hadde selv revet endel slike bygg og det var komisk hvor mye ledninger og mikrofoner de fant. Alt og alle ble overvåket.

Vi hadde blit lovet en russisk ghetto og som en fin oppfølging fra havet syklet vi videre inni byen, gjennom en park som var kirkegård før den ble bulldosert, gjennom en bydel med gammel trehusbebyggelse før vi havnet i Kopli. Kopli, med en fantastisk beliggenhet på en odde ut mot havet består av nedslitte halvhøye betonggårder, rekker av skur med rustne blikktak med gjengrodde grøntarealer imellom. Her lusket diffuse skikkelser rundt skulende mot oss eller bare med blikket i bakken. Noen med flaske i hånda, andre bare fulle.
- This is a spooky place sa Heikko. You would never go here after dark. But it has become much betterm, not even the ambulances went here a couple of years ago.

I våre dager utgjør russerne en low society gruppe i Estland. Har de dårligste jobbene, drikker mest og bor på de stusseligste stedene. En årsak til dette kan være at det var lavere utdannete mennesker som ble tvangssendt hit av Stalin for å utvanne den Estiske nasjonen. En annen grunn kan være at estlenderne har vært harde til å estifisere landet sitt etter de ble selvstendige. Etter hva de var gjennom, can you blame them.

Resten av kvelden ble morsom, men kostet meg noen tusenlapper mer enn budsjettert men det kommer vi tilbake til.