Gaelisk fotball

Jeg har aldri vært i Irland før sist helg. Som søkere etter det autentiske og ekte i enhver kultur vi besøker ble det å oppleve nasjonalidretten ett mål for helgen. Nasjonalidretten er Gaelisk fotball, en litt mer temposterk og rå utgave av rugby. Vi bestemte oss for å ta en titt på dette for å forstå litt mer om det landet vi besøkte.

Sist helg viste deg seg at det var landskamp mellom Irland og Australia. Ettersom Irland er det eneste landet i verden som spiller gaelisk fotball er det ikke bare bare å avholde landskamper. Men man har funnet en idrett som ligner og, så lager man blandingsregler og kjører på. I Australia spiller de nemlig Australsk fotball som er det som ligner mest på Gaelisk fotball.



Sammen med 82 121 andre samlet vi oss derfor på Croke Park i Dublin denne deilige søndagsformiddagen med store forventninger om ettellerannet. Vi fikk med oss en regelbok på vei inn på stadion, stoppa i første guinnes baren og tok en gjennomgang. SÅ fant vi våre plasser på tribunen. Når "Ireland Ireland" runget gjallet det bra høyt, 82127 mennesker er en brukbar mektig opplevelse å høre og se.

10 minutter før kampen begynte kom spillerne inn og begynte å varme opp. Siste del av oppvarmingen ble det kjørt en øvelse der to og to stanger brystkassene mot hverandre gradvis hardere og hardere. Vi ante et ganske høyt spenningsnivå. I det man så gjorde seg klar til start så vi en viktig forskjell fra vanlig fotball, nemlig at spillerne kunne stå hvor de ville på banen. Det betød at spillerne endte opp to og to fra hvert lag, dekket opp hverandre.



Draing i trøya, lett knuffing utviklet seg raskt til å bli lette slag stanging og ca 1 minutt før dommern hadde blåst igang kampen var det full slosskamp 3 steder på banen.



Det er ikke så lett for dommern og være tre steder på engang, så da skjønte vi hvorfor det var 5 dommere. Men kampen ble blåst igang selv om det fortsatt var vill slossing over hele banen. Gutta virket rett og slett mer opptatt av og sloss enn å hvor ballen var.

Dommern unnlot å blåse så lenge ingen ble livstruende skadd. Resulatatet var at det ble vanskelig å finne medspillere å sende ballen til for de fleste deltok i en eller annen slosskamp på banen. Og det var jo ikke akkurat knuffing, dette var allbuer i nesen, spark i trynet, og ting som du ville fått år i fengsel for på åpen gate.





Det mest fantastiske jeg noensinne har sett på en sportsarena var det som skjedde i løpet av de føste 18 minuttene av denne kampen. Den første scoringen kom mens 20 mann lå i en svær klynge midt påbanen og dengte løs på hverandre. Ballen var fortsatt i spill og Australia utnyttet sjansen til å skåre kampens første mål uten at hverken de irske spillerne eller tilskuere hadde fått med seg hva som skjedde.

Utrolig mye som skjedde ute på banen på engang. Mye å følge med på for 6 vantro men begeistrete nordmenn. Vi trodde det var sånn det skulle være. En av spillerne ble liggende litt lenger enn normalt, en lege kom løpende på banen med to hjelpere. Men ballen var fortsatt i spill på en annen kant av banen. Båre kom inn, fyren var slått bevisstløs og omsider syntes dommeren sitasjonen var alvorlig nok til å blåse. Mens spilleren ble lagt i stabilt sideleie og bært av banen med oksygenmaske ble det således en liten pause i spillet. Vi kunne summe oss litt og konstatere at det stod 16-1 til Australia.



Irland tapte etterhvert ca 66-30. I ettertid har kampens voldsomme scener ført til en debatt om sportens framtid.

Video klipp

For spesielt interesserte kan du finne mer real live slossing her