desember 28, 2007
malay malay
som utenforstaaende skal man vaere forsiktig med aa kritisere valgene til et land som har gjort det saapaass bra sammenlignet med alle andre i samme region. noe maa de har gjort tiktig. men det ulmer blandt inderne, og om ikke noe gjoeres vil det bli mer braak. det er sikkert. hadet
desember 23, 2007
expat life in KL
desember 21, 2007
desember 20, 2007
enorme kontraster i dette asiens rike
desember 18, 2007
thats all from surfs town.
desember 17, 2007
vaaren kommer og gresset vil gro
bevegelse. finn balanse punktet. la det skje..noen ting bare gaar av seg selv.
ellers saa skjer det ikke saa mye i surf town. man staar opp, tar et bad, sjekker vinden. spiser frokost. hvordan blir vinden idag? ser ut som monsunen har stabilisert seg naa. klokka 10 kommer de foerste kitene opp, fra 12-tida er det bra forhold. de kuleste gutta kommer ikke foer 3. da er det tett i tett paa himmelen. saa kiter man til det blit moerkt klokka 6. kanskje er man heldig aa faar en oel paa stranda med kulegutta at "beer o'clock". etterhvert gaar man over paa den andre siden av veien for aa spise. denne veien er en smal rett vei mellom strandhotellene paa den ene siden og de litt billigere guesthousene og restaurantene paa den andre siden. veien trafikkeres blant annet av tunge lastebiler i 80 km/t med sinnsyke sjaafoerer. tanken er at bare man tuter lenge nok og hoeyt nok blaases alle hindringer i veien foran dem og de kan kjoere aakurat saa fort de vil. denne uka har det vaert en doedsulykke og det er ikke uvanlig. 200 000 doer hvert aar i trafikken her. vietnamsere er ikke til aa forstaa seg paa paa dette omraadet.
ellers har det vaert loerdagskveld og party time. surfegutter og surfejenter er av utseende ganske like. alle har langt lyst haar. gutta er litt femi, jentene litt maskuline. alle roeyker. det er klart at dersom du er surf-instruktoer saa har du brukbart draget. johan, som har laert meg aa kite er flink. han gjoer det enkelt, enkle klare arbeidsoppgaver. 1,2,3. sann tenker han paa sjoen og paa baren. first find woman, get laid, then if that doesnt work out, get pissed. en kanadisk jente har ogsaa johan som intruktoer. hun kom sammen med sin canada boyfriend, but his no longer her boyfriend for aa si det saann.
dette er ikke et liv. dette er saa bekymringsloest man kan ha det. grunnen til at disse fastboende surferne virker arrogante og vanskelig aa komme inn paa tror jeg er at de har en snikende foelelse av at det de bedriver er meningsloest. de foeler presset fra omverdenen, klipp deg, skaff deg en jobb, faa familie, betal skatt. bli en samfunnsnyttig borger. men denne verdenen kjenner de ikke, den foeles utrygg. de frykter derfor kontakt med folk annerledes enn seg selv. de oensker ikke prate om hva saanne temaer. de liker egentlig kun aa prate om kite, damer og oel.
desember 14, 2007
Spoekelses hotellene langs Suoi Nuoc
Be a better friend, newshound, and know-it-all with Yahoo! Mobile. Try it now.
desember 12, 2007
best uten brett
desember 09, 2007
surfs up
desember 08, 2007
igaar klarte jeg aa komme meg inn paa lukket show med tim page ( invites only). film, lysbildeframvisning og foredrag. her var expat-fiffen i phnom penh.
nu sitter jeg i saigon tvers over gaten fra stambaren vi hadde da jeg var her for 3 aar siden. men ikke noen av de samme jobbet der naa. det var jo litt trist men det hadde ogsaa vaert litt trist om de fortsatt hadde jobbet der. imorgen starter saa den etnologiske studien av kaiterne paa mui ne.
desember 07, 2007
helt konge
tidligere ballett dannser, singel og liker aa bruke sminke. spoers om
det blir noen arving der igaarden. men viktigere er det at han
visstnok er svaert avholdt av sine egne og selv ogsaa avholder sitt
folk.
jeg er ikke spesielt stor fan av aa se paa gamle bygninger men dette
var et fint sted. luftig og en aldri saa liten visuell og audiell (?)
oase oppi alt det andre.
Tim Page og Kamerat Duch
inspirasjonen til dennis hoppers rollefigur i "apocalypse now" og naa
er han her Phnom Penh og skal holde bildeshow. igaar drakk han oel paa
bar sammen med meg.
saa da ble det en toeff morgen idag da jeg maatte staa opp klokka
0700 for aa bli med min venn Savuth paa jobb. han jobber med
journalist utdanning overvaaking saa naa sitter vi her og leser de
lokale avisene for aa sjekke om journalistene klarer seg bra i
kambodsja. i motsetning til de fleste land i omraade er det faktisk
ytringsfrihet her.
og det er jo ganske spennende aa lese om hva som skjer mer kamerat
duch, pol pots sjefsboeddel i toul sleng. for endelig etter 30 aar har
de startet jobben med aa stille de ansvarlige for folkemordet for
retten. ingen er hittil blitt straffet. for kambodianere flest er
dette et fryktelig vanskelig tema som river dem istykker innenfra.
savuth synes det er snaalt med turistbusser som "valfarter" til
killing fields og torturkamre som turistattraksjoner. bare aa prate
om temaet er veldig ubehagelig sier han.
men han vil vite sannheten, han vil vite hvem som stod bak. hvis vi
tenker over hvor vanskelig vi fortsatt har det i norge for aa snakke
om folk som var paa feil side under okkupasjonen for 60 aar siden kan
vi kanskje begynne aa forestille oss hvordan dette er for de.
fangevokterne, torturistene, boedlene og deres sjefer - alle sammen
har vandret fritt i omkring i gatene sammen med ofrene de siste 30
aara. saa foelg med paa hvordan det gaar med herr duch.
http://www.trial-ch.org/en/trial-watch/profile/db/facts/duch__313.html
desember 06, 2007
Toul Sleng
Ved en tilfeldighet havnet jeg paa et guesthouse tversover gaten til Toul Seng, Roede Khmers torturkammer. Her ble tusenvis torturert paa og henrettet i aarene fra 1975-1979. Det huset jeg bor fungerte antakalig som kontor eller noe slikt, for hele kvartalet utgjorde fengselet. De fleste ble foert ut til Killing Fields foer de ble drept av rene praktiske hemsym, men mange doede ogsaa under oppholdet i Toul Sleng. Ettersom ingen av disse fikk noen ordentlig begravelse er troen at de gaar igjen som spoekelser. paa dete museumet staar det skilt om at smil og latter er forbudt. Det er ikke noedvendig. Etterhvert som man passerer celle etter celle med bilde paa veggen av kremerte og torturerte kropper slik de ble funnet etterlatt av roede khmer blir man kald og guffen i hele kroppen. saa kommer man ut paa gata og blir loept imot av skrallende smilende unger, - hello how are you. de aller fleste a de man moeter her har opplevd helvete paa kroppen, enten direkte eller gjennom naer familie. det er ikke mulig aa fatte det her for oss rett og slett.

