yangoooooooooon

jeg har laert meg aa skrive navnet mitt med det burmesiske alfabet
kjoert elvebaat til andre siden
faatt servert gratis lunsj i hindutemplet paa andre siden av elva. ris med masse saus servert paa en bananpalme spist ved hjelp av min hoeyre haand. gratis mat til hele landsbyen (5000)
opplevd mange stroembrudd. ikke noe problem, de fleste har sine egne agregat.
vaert paa nachspiel med 3 burmesiske sjoemannstudenter
vaert paa governmental nightclub (pfuuii) med innlagt fashionshow

voice of burma

naa er jeg i burma og det er ganske annerledes fra noe annet jeg har sett.

men - jeg fant omsider en internet kafe. har allerede sjekka at
democratic voice of burma sidene virker. saa dette er et bevis om at
det er haap for ytringsfriheten selv om all internet forbindelse er styrt av government.

sentrum av yangon har brede sprekkete asfaltgater i rutenett, kranset
av skitne, falleferdige men stilige kolonialstil bygninger. mye liv
paa fortauene (inntil kl 21) - kryr av smaa gaterestauranter og
staller der folk sitter paa smaa plaststoler og drikker te og du kan
faa kjoept alle mulig slags mat. innimellom er det unger som springer rundt og leker og voksne som spiller fotball. det er massevis av bittesmaa butikker
av slag som vi ikke lenger har i norge som brevskrive, telefon og fax
service, verksted for reparasjon av maskiner. det er jo saann fordi folk bor jo der, det er hjemmene deres, ikke bare kontorbygg eller butikker i sentrum som staar tomme om kvelden.

folkene har variert utseende fra thai/ lao aktige glir det over til
rent ut indisk utsjaanad. men det er jo ikke saa rart ettersom mange
av de er rent ut indiske, kom hit under englands kolonitiden. ble
foersoekt kastet ut etter nasjonaliseringa, men det lyktes tydeligvis
ikke helt.

det mest slaaende i bybildet (spesielt om kvelden og utenfor sentrum)
er hvor lite biler det er, og hvor gamle de som de har er. men det er
tilgjengjeld masse sykler. nesten alle, baade menn og damer, gaar i
tradisjonelle lange silke skjoert/ kjortler og med en kul skjorte til.

alt dette skaper en fin eksotisk atmosfaere naar man sitter i en
sykkeltaxi paa kvelden paa vei til et sted man ikke aner hva er.

idag var det en gammel munk som tok meg i handa og begynte aa leie
meg. han fortalte meg noe og pekte ogsaa dro han meg med seg gjennom
gatene til vi kom til et tempel. vi satte oss ned der inne og ba til
buddha. jeg mediterte litt ogsaa for liksom aa vise at jeg var proff.
tror han ble imponert.

templene er fryktelig fine her, gullforgyldte stupaer og med svaere
buddhaer inni. de er ikke saanne falleferidge betongbuddhaer som i
laos, men ordentlig forseggjorde og dekorerte. det ene templet her
bestaar av mer gull enn de har i bank of england.

knights of the temple

saa naa har ogsaa heiko, tyskeren kommet utav templet. dama hans hadde i mellomtiden forsvunnet saa igaar kveld dro vi paa byen og brukte opp all den gode karmaen vaar.

det er et helt forferdelig hoel av en nattklubb de har klart aa faa i stand paa det nye luksushotellet i byen. men etter midnatt er dette det eneste alternativet man har. for aa komme inn maa man gjennom 3 lag med doerer voktet av skumle menn, og saa kommer man inn i en buker lignenede rom uten vinduer, lavt under taket og rommet er tett av sigarett roeyk og disco musikk. rundt omrking er det plassert bord, eller det vil si det er oljefat som er brukt som bord med saanne barstoler. ellers bare staaplasser. paa disse oljefatene er det masse oelflasker, whiskyflasker ( de rydder ikke bort flaskene etterhvert, det er toefft a vise hvor mye man har drukket) overfylte askebeger og soeppel og omkranset av en luguber forsamling folk. eller alle ser forsaavidt lugubre ut der inne. men det er jo mye falanger og afrikanere men ogsaa kinesere og noen lokale menn. jentene er ogsaa stortsett menn, neida men det er kanskje 30% ladyboys. noen av disse er pene, men de fleste ikke. mange slitne fjes blandt barjentene ogsaa. det er ikke bare saann jenter, endel "vanlige" laoteiske jenter gaar der ogsaa, mest fordi de er nyskjerrige tror jeg.

vel. vi var jo som utlaerte yogier i en litt hoeyere kaste enn de andre og svevde egentlig mer eller mindre omkring og skuet paa de andre simplere individene. men som vi er laert saa er de egentlig ikke individer, men en samling av mentale og fysiske prosesser.

jeg har skrevet min egen bibel mens jeg var i templet, kommer tilbake til den senere.
naa maa jeg dra til burma.

whats new

For aa faa en kort og grei oversikt over et utviklinglands vaeren og laten i dagens asia vil vi her gi en kort viktigste endringene som har skjedd i Laos iloepet av de siste 3 aarene.

Minibanker
Kaffebarer
50 000 seddel (ca 5$)
Det tilbys 4 oel-sorter mot tidligere 1.
Ett hoeyt hotell (13 etasjer) med basseng paa toppen er bygd
Dette inneholder ogsaa byens eneste nattklubb som er aapen etter 2400.
Det har dukket opp massevis av afrikanske menn som ifoelge ryktene bedriver drug trafficking. Dette gjelder foevrig alle de store byene jeg har vaert i i asia det siste.

(Skal bli artig aa se om det ogsaa gjelder Yangon).

proevde aa faa igang en samtale med en av da vi var paa vei hjem fra nattklubb. men saa kommer min irske venn inni samtalen med foelgende aapningsreplikk:

- see, i got this problem with black men.

jeg kom ikke noe saerlig videre inn paa temaet narkotika smugling etter det.
etttersom de var flere enn oss, stoerre og sterkere og antakalig hadde vaapen avsluttet jeg heller samtalen og trakk meg tilbake.

en reise i det indre

istedet for aa sole meg under en palme paa stranda i phuket med en paraplydrink i den ene handa og en topploes dame i den andre valgte jeg aa tilbringe nesten en uke av min ferie som en yogi i et tempel i et stoevete skogholt utenfor vientiane, sovende paa stein gulv, med revelje klokka 04 og ikkeno mat mellom noon og dawn. 3 timer med sakte spoekelsesgange med hallukkede oeyne hver dag og 3 timer sittende paa knaerne med lukkede oeyene hver dag, til det gjoer saa vondt at du ikke klarer mer. i mellomtiden ingen prating, ingen musikk, ingen boeker, ingenting bortsett fra ditt eget hode.

om jeg ikke var sproe da jeg kom er vel sjangsene store for at jeg ble det etterpaa tenker du vel.

idag foeler jeg meg som et ganske likt menneske som det jeg var for en uke siden.
det er ingen aha-opplevelse, jeg har ikke sett lyset, jeg er ikke frelst.

men om jeg ikke oppnaade nirvana ( som heller ikke var maalet) klarte jeg hvertfall erfart at det funker og at med trening saa varer konsentrasjonen lengre og lengre.  sagt paa kitespraaket, I've been on the board.

meditasjon og konsentrasjon er samme ord paa laotisk. det dreier seg kun om mental trening for aa samle tankene og vaere bevisst kroppslige og mentale prosesser. det dreier seg om aa laere seg aa leve i nuet, dvs tygge maten foer man svelger, vaere bevisst i alt man gjoer. kvalitet.
alt dette har ogsaa en dypere hensikt i forhold til aa oppnaa nirvana. fri seg fra all lidelse. men den veien er lang. personlig tror jeg er 10-15 % av nirvana er  mer enn nok for meg. og jeg er ikke buddhist. man kan jo ikke sitte halve livet med lukkede oeyne, de bli itj naa unga av det.

en stor oppelevelse var det i seg selv aa ha 5 dager i fullstending stillhet og ro. man merker at tempoet senker seg gradvis og en time er ikke lenger like lenge som foer. jeg foelte meg utrolig fin da jeg kom ut.
og jeg har faatt et innblikk i livet paa et tempel.
maalsettinga med oppholdet ble oppnaadd.

som buddha sjoel har sagt:
bare ved sjoel aa teste ut sjoel kan du vite hva det er for noe.

derfor drar jeg ogsaa til myanmar

saddhu saddhu saddhu

Saann gaar no dagan - del II

saa denne seremonien viste seg aa vaere for aa samle mine ben og armers aander foer jeg skal reise hjem. min irske venn var midt i en intens samtale med noen svaere neo-nazier som hadde roemt fra hjemlandet "rhodesia". tydeligvis i god gang med en ny "session". det var derfor ikke saerlig aktuelt aa ta med han til den koselige laotiske familien. istedet ringte de to tyskerne som jeg moette i vietnam og fortalte de hadde ankommet byen. vi sendte avgaarde to motorsykler til aa hente dem og bragte dem i hus. dette ble min gave tilbake til familien paa en maate. de synes det er stas aa faa besoek av fremmede. seremonien i seg selv bestaar i aa sitte rundt en liten blomsterdekorert stupa og knyte lykkebaand rundt haandleddene og oenske hverandre happiness, mye penger og mange barn. saa sitter man paa gulvet og spiser lao food og drikker lao beer til solen gaar ned. i tillegg fikk jeg en times fantastisk massasje fordi soune, som ogsaa er en eks kollega, har laos beste hender. skal du ha en massasje maa du ikke se etter smaa soete piker, nei det skal vaere voksne damer med erfaring.

idag er det bryllupp igjen, friend of a friend. da blir det nok en sjanse til aa faa spist og drukket litt, men siden jeg skal laere dhamma i morgen blir det mest pepsi for min del. selv om det er lettere sagt enn gjort. laoterne er glad i drikke oel, men det er svaert sjelden de blir mer enn passe fulle. uansett kommer man ikke til tempelet med bakrus. i templet skal jeg leve som en munk en ukes tid. jeg er aapen for aa laere om buddhistisk meditasjon og det skal bli interessant aa se hva jeg faar ut av det. og ikke minst om jeg takler munkelivet. staa opp klokka 4 for aa be, rusle rundt i nabolaget og samle mat fra de lokale beboerne. frokost foer det det er meditasjon og leksjoner fram til lunsj. ikke lov aa spise etter 12 paa dagen. dhamma laereren er en munk som har studert 4 aar i burma. om dette emnet sa at det var opptil hver enkelt om de oensket aa dra dit eller ikke. for aa kunne vite noe om et sted maa man ha og opplevd det selv.

Saann gaar no dagan

---
Got your message, my number is 7970405.

Today I have planned to see a guy at 6PM in Arts restaurant. He is going to start up organised tourist trips for vegetarians and wanted to discuss some of his plans. And - you are invited to some people from the mapoffice tomorrow at 1130 for eating and drinking. There will be mostly be middleaged women there. Some kind of ceremony

I dont know exactly what will happen.

See ya!

---

falang bar

igaar satt jeg paa bar og moette blant annet en skilt walisisk sjoemann paa landlov, en bonde fra belgia (flamske delen) som proever aa starte geiteoppdrett og melkeproduksjon i laos, en homoseksuell amerikansk restauranteier, en svensk musiker som venter paa aa faa importere sin ektemann til sverige og en amerikaner som er personlig venn av den nepalesiske (ex-)kongefamilien og som skal starte opp reisebyraa for vegetarianere i laos.

 

jeg laerte mye, blant annet dette:

- i denne delen av verden er geitene halvparten saa store som i europa for de ikke er avlet fram. derfor kan de heller ikke brukes til melkeproduksjon.

- belgia kommer til aa bli delt i to og det er det mange flere land i europa som kan bli ogsaa. om 10 aar bestaar europa en en sterk union av mange smaa nasjonalstater med begrenset selvstyre. baskerland, flamland, wales, skottland, katalonia, kosovo er noen av de nye som kommer.

- under den andre verdenskrig doede 450 000 amerikanere.

- under vietnamkrigen doede 60 000 amerikanere og 15% av disse ble drept av "friendly fire"

- det tar to aar foer en thai kan bli svensk statsborger etter aa ha giftet seg med en svenske.

- den forrige nepalesiske kongen og hele hans familie ble drept av soennen (Paros) til den sittende kongen, men det er kun et tidspoersmall foer begge blir satt i fengsel av maoistene. maoistene i nepal forherliger pol pots ideologi og kommer til oedelegge landet de neste tiaarene. intellektuelle flykter landet.

- kineserne tar over laos.

 

det var alt for idag fra den norske utsendingen i laos.

1 uke senere

Det er naa gaatt en uke siden denne traumatiske bilturen, men det tok litt tid foer jeg tok sjansen paa aa publisere i tilfelle det var sant noe av det han sa om at jeg ble overvaaket.

siden fredag forrige uke har min venn fortsatt ikke drukket alkohol. ifoelge han selv er det ikke uvanlig at irske menn tar seg en "drinking session" naa og da og da kan slikt skje. men en lettere alkoholforgifning maa det ha vaert. 25 oel paa en glohet dag uten mat og vann. vi drar ikke sammen videre, men det kan godt hende vi moetes igjen, det er jeg ikke redd for. jeg har kontroll paa han naa foeler jeg og fyren er fortsatt en skikkelig fining i edru tilstand. moralen i denne historien er at man aldri skal stole paa noen man ikke har sett ordentlig full.

scarystory

jeg hadde en skremmende 11 timers biltur igaar fra vientiane til luangprabang.

to stykk leide bil med sjaafoer (sjaaforen hadde med kone) fordi vi begge hater lange bussturer. 

 

merker at jeg sitter og ser meg over skulderen mens jeg skriver dette...

han jeg dro sammen med har jeg kjent i 14dager og har vaert hyggelig fram til naa. en kjernekar. litt eksentrisk kanskje men rolig og fornuftig.
jeg reagerte litt paa vaapenlidenskapen hans. og sist vi skiltes graat han og sa at han haapet dette var starten paa et livslangt vennskap. det burde kanskje ha ringt en bjelle foer naar jeg tenker tilbake. jeg som sjoel erter backpackere som stoler blindt paa tilfeldige folk de etter aa kjent de noen faa dager.
vel - fyren hater lange bussturer, men ogsaa lange bilturer viser det seg.
taktikken hans var derfor aa drikke mest mulig for aa sovne.
etterhvert som han drakk ble han mer og mer intens. han pratet mer og om mer og mer syke ting. han driver aa leser en bok sm handler om jakten paa det kledet jesus hadde paa seg da han doede. han er en temmelig katolsk ire.
han er ogsaa tidligere fremmedlegionaer og vaapenglad. historien hans
tror jeg var sterkt inspirert av boken han leser. og min teori er at
han etterhvert som han ble fullere blandet seg sjoel - og meg inni
denne historien. vanskelig aa si hva av alt han sa han sjoel tror
paa.

det han sa var at det var ikke tilfeldig at jeg ble funnet av ham. han
hadde oppsoekt meg helt fra starten av.
og folk, en sekt, har fulgt med meg en stund. denne sekten mener at
det hellige kledet tilhoerer dem. det anerkjente kledet folk tror er ekte er egentlig falskt. det virkelige er gjemt paa et sted som bare 17 i verden vet hvor er.

kledet er verdt uendelig mye penger. doed og faenskap foelger for de
som kommer i veien for denne sekten.

jeg fikk vite at jeg iloepet av noen dager vil bli hentet av et helikopter for aa bli tatt med til der kledet befinner seg.

for min venn har klart aa finne ut dette. han er nummer 17, jeg ble igaar nummer 18.  dersom jeg ikke blir med maa jeg doed. for aa hindre meg i aa fortelle det til andre. denne historien fortalte han meg i moerket, mens vi kjoerte gjennom de oede fjellene i laos. trynet hans kom naermere og naermere mitt. etterhvert satt han nesten paa fanget mitt og glefset meg i trynet.
spyttet mens han snakket. oeynene lyste. innimellom dette kom det fram
at han hadde sittet inne 2 aar for vaepnet ran. han snakker etterhvert
mye om fremmedlegionen, broderskap, respekt, toeffhet, sin far..hvor
mye han hater engelskmenn. han kommer med historier om ting i sin
fortid han angrer paa, at maalet med denne turen er aa endre hans liv.
jeg merket at jeg mistet kontrollen over samtalen og jeg ble litt
usikker paa hvilken taktikk jeg skulle velge her. jeg kan ikke huske aa ha vaert saa redd noengang.

dersom jeg moette en tyrker i kveld som kom mot meg og slo meg hardt i trynet skulle jeg ikke bli overrasket. folk har fulgt med meg i lengre tid og det var forsent aa snu for min del.

skulle jeg jatte med, eller vaere kritisk. vel bilturen er 11 timer.

jeg stilte spoersmaal om hvorfor han mente ejg skulle tro paa alt
dette. dette gjorde han enna mer slitsom og agressiv. du skjoenner
ikke hvor viktig dette er. at jeg forteller deg dette som er elt
fantastisk og unikt og du viser meg ikke respekt. det viktigste som
kommer til aa beroere deg i dette livet. jeg kan kaste en stein i hodet ditt naa om jeg vil det. du vet jeg kan. tidligere, i delvis edru tilstand haded han demonmstrert for meg hvordan han av ira hadde laert aa kaste stein og treffe paa 25 meter paa en av tre forsoek.

jeg sa jeg ikke ville hoere mer. hvis han var serioes fikk han ta det
i morra. det roet seg litt paa slutten. men fyren spiste eller sov
ikke hele turen  kun oel og sigaretter. hver gang han la seg neppaa for aa sove, spratt han opp etter 30 sekunder. intenst

herregud. jeg foelte meg som i acopalypse now. paa en tur lenger og
lenger inni bushen hvor reisekameraten etterhvert blir sproeyte
gal og vil drepe deg. jeg satt og planla hvordan jeg skulle forsvare
meg, sjekket om han hadde vaapen paa seg. saanne ting.

han normaliserte seg paa slutten heldigvis. jeg soerget for at han
ikke visste hvilket hotellrom jeg laa paa. sov relativt godt.

idag har han en voldsom bakrus. drakk 25 oel (murere) igaar sa sjaafoeren. han er ydmyk, har betalt alle pengene han skylder meg og har ikke drukket noe idag.  jeg mener fyren er ufarlig, men han har demoner inni seg. han hater seg selv. han drakk for aa faa bilturen overstatt. jeg er fortsatt ikke sikker paa hva som skjer videre, problemet er at han har blitt litt hekta paa meg og jeg maa komme meg unna. men jeg burde lukta lunta foer.

jeg maa konfrontere dette med han i edru tilstand.  dersom han fortsetter historien sin, maa det bli braak. da vet jeg ikke hva som
skjer, men jeg regner med det gaar bra. hvis ikke saa vet dere naa
hvertfall bakgrunnen.  alt jeg gjoer og sier blir overvaaket saa naa er jeg antakelig doedsdoemt allerede. men jeg har ikke roepet hvor kledet er hvertfall 

To Burma or not to Burma

Skal jeg reise til Burma eller ikke?

Det er et vanskelig spoersmaal og det er ulike meninger blant opposisjonen om dette.

Tradisjonelt er det boikott politikken som har vaert holdningen blant opposisjonen siden 1994. Men ulike menneskerettighetsgrupper som "Voices for Burma" og "Free Burma Coalition" mener det er nettopp isolasjon uten innblanding utenfra som naerer opp om terrorregime. Generalene har uansett mer enn nok olje og ressurser og de faar de investeringene de trenger fra kina og india. Sammenlignet gir turisme mikoskopiske inntekter til myndighetene, men kan bidra positivt til lokalt naeringsliv. Dessuten foerer samkvem mellom mennesker til at informasjon og kunnskap oeker paa begge sider.

Aung San Suu Kyi mener man skal boikotte fordi man som turist, uansett hvordan man reiser og hvilke holdninger man har, legger igjen penger i generalenes lommer. Ved aa komme paa besoek gir man en aksept av landet som bygger opp juntaen finansielt og moralsk.

jeg er prinsippielt uenig i denne taktikken. jeg mener det gavner landet paa sikt aa ha forbindelser med utlandet. detgjelder ogsaa Norge. investeringer, handel, samkvem vil sakte men sikkert spre utvikling ut til et bredere lag av folket. demokratisering gjennom utvikling har jeg tro paa, saann som skjer i vietnam, laos, kina..sakte men dog det gaar framover. etterhvert som folk faar dekket sine primaerbehov vil de krever sekundaerbehov som frihet til aa reise, snakke og leve som de vil. det som skjer naa er at burma tvinges til aa handle kun med kina og india, som aldri kommer til aa bry seg om menneskerettigheter. alternativet er revolusjon, men demonstrasjonene i hoest viser hvor overlegne militaeret er og de kan slaa ned all motstand lett som bare det. revolusjon funker ikke i asia.

skulle man boikottet noe skulle man boikottet ol i beyjing, men det er det ingen som toer fordi alle er avhengige av et godt handelsforhold til kina.

likevel, jeg kan jo ikke mene at jeg har mer greie paa dette enn aung san, saa saa lenge hun sier jeg skal holde meg unna saa blir det det sterkeste argumentet for meg.

naa skal jeg uansett til ambassaden aa se om det er mulig aa faa visa. bare for aa sjekke. man maa visst bevise at man ikke er journalist. nysjerrig..og det skal vissst vaere fantastisk fint i nord-burma opp mot himalaya.

utenrikskvarteret

etter to delstater har stemt paa sine kandidater er obama plustselig blitt den alle mener kommer til aa bli demokratenes kandidat. obama er "karismatisk". skal man komme noe sted i verden i vaare dager maa man vaere det. obama har sjarm, glimt i oeyet og utstraaling. 

 

man kan vinne et valg paa aa vaere karismatisk, men man kan ikke styre et land, eller en verden. det er hva usa's president skal kunne gjoere.

 

george w. beviste akkurat dette. han skaaret utrolig hoeyt paa likability faktoren helt til han hadde vaert president en stund . hvor ble det av karismatiskheten hans? hva skjedde med glimtet i oeyet? 

 

her i laos mener vi det er fornuftig aa vente en stund til foer man trekker konklusjonen om hvem som skal bli demokratenes presidentkandidat. hillary er ikke karismatisk eller spennende. hun har vaert med for lenge til det. men hun er en stayer, hun er solid. det vil vaee lurt av demokratene aa la henne vaere med i dansen en stund til. ikke spill alt paa et kort. la oss se hvem som holder i det lange loep.  husk hva som skjedde med kerry. fra aa vaere et frisk pust, en kjekk kar bleknet han hen til aa bli en kjedelig og stotrende ketchupbaron.

 

ogsaa heier vi litt paa mccain som republikanernes kandidat. han er ikke mye til hoeyre for hillary. det var alt i dagens politiske utenrikskommentar fra laos.

karaoke og luftforurensning

hovedoppslaget i vientiane times idag: undersoekelse viser at 95% av laotiske husholdninger tlibreder mat over aapen ild. dvs opptenning vhj av treverk eller kull innendoers uten ventilasjon. halvparten av kvinner mellom 20-30 aar tilbringer 1-3 timer hver dag i kokeomraadet. 3/4 av barn mellom 1-2 aar tilbringer mer enn 4 timer i omraadet.

halvparten av verdens befolkning koker maten sin over aapen ild og luftforurensning paa kjoekkenet er den 5 stoerste doeds og sykdomsaarsaken i fattige land etter
lav kroppsvekt, usikker sex, urent drikkevann og daarlig hygiene. konklusjonen i artikkelen er at "dessverre kommer dette til aa fortsette i laos i mange aar", men doktoren oppfordrer folk til aa holde munnen lukket mens de er paa kjoekkenet.

jeg har alltid hatt problemer med aa forstaa hvorfor karaoke er saa intenst populaert her i asia. kanskje denne stoerste komersielle suksessen i asia nest etter mobiltelefonen og det har spredd seg i laos fra aa vaere ikkeeksisterende til aa vaere overalt paa mindre enn ti aar. baade karaoke og mobiltelefon har tilsynelatende truffet den asiatiske folkesjelen midt i innertiern. mobiltelefonen har jeg skjoennt, selvom jeg som mest benytter sms og kamera ved siden av aa ringe er en junior sammenlignet med den gjennomsnittlige asiatiske brukeren. men karaoke har jeg til naa aldri fattet. jeg har blitt invitert paa vip karaoke i vietnam, der vi sitter 4 unge menn og tilbringer en loerdagskveld paa et lite rom med en stor tv-skjerm 4 mikrofoner og oel. jeg har vaert paa karaoker i laos der voksne menn og unge jenter synger inderlige kjaerlighetsanger foran kolleger, forretningspartnere og familie saa de faar taarer i oeynene. jeg har ogsaa vaert paa karaoke i norge der fulle folk som har tapt et veddemaal staar og klovner til jahn teigen mens kameratgjengen vrir seg i latter. og det er den siste approachen jeg selv har proevd de gangene jeg har blitt lurt til aa synge, proevd aa vaere morsom. og her ligger hele feilen. dette fikk jeg endelig forklart paa en forstaaelig maate av Mr Art , en 55 aar gammel amerikaner og restaurant eier i Vientiane.
-Du skal ikke synge for andre, du skal synge for deg selv.  du skal lukke oeynene aa synge den sangen som betyr noe for deg.  du skal synge fordi du er glad, du skal synge fordi du er trist.
Sa han, etter aa ha framfoert en falsk, men aerlig og ekte versjon av new york new york. . Aha tenkte jeg. for det er saann det er. det er ingen som dummer seg ut her. ingen bajaserier. de er inderlig serioese naar de synger enten de er gamle menn eller unge jenter. kanskje det er dette med at man ikke kan vise foelelser til daglig - man faar jo ikke lov hverken aa klemme hverandre eller heve stemmen. paa en eller annen maate maa ting faa utloep. enten man er glad eller sint.

saann var verden sett herfra idag.

vientiane - en behagelig by

aa pfrompe rundt paa moped, hjelpe til litt paa kontoret, spise frukt med venner, ta en kaffe paa hjoernet eller en bia foer solnedgang og ellers ikke gjoere saa mye.

vientiane har et ufortjent daarlig rykte i lonely planet og andre guideboeker som stoevete og innholdsloes. men gi den litt tid og den er virkelig avslappende, komfortabel og sentral. som sagt har det ikke skjedd store revolusjerende endringer her, men noen smaa ting som har bedret livskvaliteten har virkelig dukket opp:

-ekte ekspressobar med deilig laotisk kaffe.
-svaer pirat kina plate/dvd sjappe med meget godt utvalg. hva som helst koster et par dollar ( tom hele the wire-serien hadde de).
-minibanker
-rooftop bar med utsikt til solnedgang over mekong og lao beer paa fat
-hjoernebarer med fresh juice og ferske sandwicher

dessuten ikke noe saerlig dyrerere enn foer, synes ikke det er plagsomt mer trafikk, stoey eller stoev heller. det er lett aa finne gater gater helt uten biler.
virker som det er faerre tiggere, gatejenter og gutter og snuskete barer i sentrum. man vet jo ikke hva som ligger bak, om det er myndighetene som har sendt dem hjem, arrestert dem eller sunket dem i elva, men uansett er det blitt et enda bedre behaglieg sted aa vaere. dette maa vaere en ex-pat wifes droemmested rett og slett.

ex-patene sliter nok med mye av det samme som foer, byrakraati og treghet og informasjonsflyt.

det er to ex-pater som jobber paa NGD naa og begge var i god gang med aa gjoere jobber paa nytt som jeg og andre allerede hadde gjort. ingen som forteller dem noe. informasjonen er laast bak vanntette skott. men det hjeper jo ogsaa om ex-patene soerger for aa informasjonsflyt seg imellom . er ikke alltid vi er saa flinke til det heller.

igaar var det seremoni for en jente som skal reise til australia, ikveld er det middag hos familien til nout. tomorrow - i dont know what to do. men det gjorde jeg ikke igaar heller.

saann gaar no dagan.

backpackers

noen sannheter om backpackere

opptrer sjelden i grupper stoerre enn 5, men vanker  i flokk.

trives best i de samme gatene, paa de samme restaurantene og paa de samme guesthousene.

postulat: uansett hvilken by du er i asia bor 90% av backpackerne i gangavstand fra hverandre.

reiser alltid med buss. at fly og tog er raskere, behageligere, tryggere og tom billigere betyr ikke noe saa lenge dealern paa hjoernet selger buss.
postulat: backpackere kjoeper aldri billetter direkte paa buss eller togstasjon, men alltid av dealern paa hjoernet.

backpackere gaar paa backpacker restauranter selv om det er dobbelpris av det det koster paa hjoernet. men, de prutter 50 oeren nar de kjoeper t-skjorte paa markedet. backpackere annerkjenner hverandre gjennom hvor billig de bor for.

backpackere gir aldri driks.

backpackeres synes visum er dyrt og vil derfor alltid proeve aa faa mest mulig ut av visumet. det betyr aa reise lengst mulig iloepet av visumperioden.
backpackere vet sjelden mye om det landet de er i, men som regel vet de hvilket land de er i.
backpackere vet ikke hvordan de skal reise fra en by til en annen om det ikke hadde vaert for delaern paa hjoernet. det vil si avanserte backpackere leser og forstaar ogsaa lonely planet.

backpackere stoler paa andre backpackere, hvertfall dersom de har kjent dem i mer enn en dag. da deler de gjerne hotellrom og overlater all bagasjen sin til hverandre.

Fra Singapore til Laos

formaalet med turen, hensikten selve misjonen var aa finne svaret paa gaaten hvorfor noen land blir mer utviklet enn andre. singapore og malaysia i den ene enden, laos og kambodsja i den andre enden. folkene ser omtrent likedan ut, de bor paa omtrent samme stedi verden, de har mer eller mindre samme religion, de ble alle kolonialisert paa ca samme tid, vaeret og klimaet er ikke saerlig forskjellig....men likevel saa ender de opp saa utrolig ulikt utviklet. i singapor kan du kjoere t-bane doer til doer, du ser ikke en plastikkpose soeppel. det er skyskrapere saa langt oeye rekker, kjoepesenter, pizzaslie, expresso, hi fi, wi-fi, minibanker, 5 felts motorveier i 3 etasjer og porselensdasser med dasspapir.

i laos bor det folk i trehytter som dyrker groennsaker og har hoener midt i sentrum av hovedstaden. du kan ikke finne et eneste hotell der du ikke vil bli vekket av hanen som galer. kun hovedveiene er asfaltert. det er fortsatt kun et titalls lyskryss og kartverket har fortsatt ikke en ordentlig internettlinje utav huset.

hvorfor denne forskjellen?

da jeg kom hit for et par dager siden var merkelig aa se hvor lite som hadde skjedd her i laos siden sist jeg bodde her (3 aar sida). synes nesten det er blitt faerre restauranter og hoteller i sentrum enn det det var sist. men det er kommet noen nye fine bygninger, noen ekstra lyskryss, littegrann mer trafikk, noe mer hjelmbruk, men det er gaar sannelig sakte. de paastaar at veksten er paa 7.5 prosent i aaret, men det er ikke noe som preger bybildet. jeg ble nesten skuffet og irritert over hvor lite som hadde skjedd, over planer som fantes da fortsatt ikke er realisert.

jeg blir nesten trist fordi det virker som om tida staar stille. jeg synes jeg har gjort saa mye paa de tre aara jeg har vaert borte, og saa er det som om ingenting har skjedd her. man kan jo ikke oppleve noe dersom man ikke beveger seg litt og ikke benytter enhver anledning til og ikke jobbe. golden rule nunber one of Lao gjelder mer enn noensinne: theres always a party.

nyttaarsaften feires tre ganger i aaret (etter den internasjonale kalenderen, den vietnamesiske/kinesiske og den buddhistiske). denne vi er midt oppe i naa, som er den minst tradisjonsrike feires i tre dager. det er fest paa hvert gatehjoerne. de elsker aa hygge seg i lag og ingen anledning er for liten. det er helt umulig aa vaere stresset her. det nytter ikke. det funker rett og slett ikke. tempoet tvinges ned av omgivelsene. man kan ikke bli annet enn glad av saannt.

selv om det er mange og kompliserte aarsaksforhold som styrer utvikling som stabilt styresett, naturressurser, kriger saa er det iheller ikke til aa komme utenom at folk er forskjellig. disse menneskene her i laos de vil ikke utvikle seg dersom de ikke maa. entreprenoeraanden er ikke tilstede blant folk flest. men atmosfaeren er fantastisk. det aa kunne komme hit aa oppleve dette foeles som en gave..

trusselen er at naturressursene blir plyndret av nabolandene og verdiene suges ut av landet.

men det er ikke noe maal i seg selv aa faa skyskrapere og stress. haaper inderlig de lykkes med aa klare aa utvikle levevilkaarene for folk flest sakte men sikkert samtidig som de holder paa atmosfaeren. for det er kanskje den mest unike og mest verdifulle ressursen dette landet har.

stemningsbilda fra lao pdr (please dont rush):

plastikk tre og julestemning

det kan bli julestemning selv om det er 35 grader ute og plastikk tre i stua, det er herved erfart. trivelige folk og god stemning er det som teller. her er noen bilder fra jula i KL.