hazardsurvey utenfor nord-brasil

5^th day in a row with 5 meter swell – this is a crazy place. Sier kaptein. Dere tror kanksje at brasil bare er stille hav og ligge aa sole seg paa dekk dagen lang. men nei. Atlanterhavet er som et stort badekar og naar det blaaser fra oest konstant I dagesvis, ukesvis ja maanedsvis saa oppstaar enorme bevegelser I vannmassene. Vi ligger rett utenfor en sanddynenasjonalpark der boelgene slaar inn og har skapt et eventyrlandskap. De samme stroemningne staar I forbindelse med golfstroemmen, saa dersom jeg hopper over bord vil jeg om noen maaneder skylles til land paa andoeya. Kanskje.  Kaptein er russer, sier han, selv om han er fra Sevastopol paa krim som er I ukraina.  5 av de andre mannskapet er ogsaa derfra, mens to er fra russland. Godt voksne sjoefolk. Matrosene heter sergej. Eller store sergej og lille sergej. Lille sergej tok barten her den ene dagen. En stor hendelse. I tillegg til oss to norske eksperter  innen hazardsurveys er det en brasiliansk radiooperatoerinne. Hennes job er aa kommunisere paa radioen med lokale fiskere. Vi intervjuer dem og spoer om fangstredskaper og om de kjenner til noen skumle sandbanker. Lytt til lokale fjellfolk. Hun kjeder seg nok litt, og synes at kapteinen er litt skummel. Han sier nemlig ikke saa mye og foer man blir kjent med han kan han helt klart gi inntrykk av aa vaere  innesluttet og oppgitt til det meste. ‘What do do’ sier han, mens han slaar ut med armene. This weather never will change. Kokken derimot er en mye mer jovial type. Han er nok egentlig ikke kokk av utdanning men kanskje heller den ferskeste matrosen. Men han kan lage mat, hvertfall god suppe, og spesielt de dagene han ikke er sjoesyk. Saa kommer han inn til oss og sier, ‘eat….10 minutes’ akkopagnert av den internasjonale gesturen for aa spise etterfulgt av den internasjonale signalet for 10 minutter.  10 fingre opp og peke paa klokka.  Mens vi spiser staar han I luka si og passer paa oss. Peker paa noen matretter han mener vi boer smake paa og sier hva det heter paa russisk. Hvis vi ikke forstaar hva han mener kommer han  og forsyner oss. Han er en bra mann. Matrosene, sergejene er litt mer hardbarkete karer, men ogsaa veldig joviale. De fikser alle problemer. Under rigginga hendte det titt og ofte at vi hadde det, problemer. Da pekte vi paa problemet til sergej eller sergej. De ville saa staa noen sekunder aa se med skeptisk  blikk og myse paa stanga som ikke passet I hullet, feste som ikke satt paa ripa eller skrua som var for kort.  saa kloer de seg litt I skjegget eller barten en stund, utveksler noen gloser. Saa ser de opp paa deg med en mine og en haandbevegelse som sier “slapp av”, saa frosvinner en av dem inn I bua ,  romsterer litt og kommer ut med en loesning.  To be continued…   

dag 3,4,5,6

jeg vet dere har vridd dere i smerte i lengsel etter å høre fra meg,
endelig kommer det en oppdate.

fordi som ikke følger med intenst i mitt liv som meg selv er jeg nå på
et hotell i sao luis på den brasilianske nordkyst. det ligger en
gammel rustholk på kaia som jeg jobber på ca 14 timer om dagen, med å
rigge den klar midt i båtpower. det skulle egentlig ta 4 dager men har
nå tatt 6. imorgen skal vi dra.

på kveldene prøver vi å rekke en øl, og midtbyen her er sensasjonell
trivelig. et autentisk bevart gamleby fra 1700 tallet i portugisisk
kolonialistisk stil. fantastiske sandstrender langs etter sjøen og en
god planding av hvite, sorte og indianere. alle har seg med alle her
og da blir det ikke så mye rasisme heller kanskje. det er god stemning
og på fredagskvelden var det akkurat som jeg har lest om i avisene. vi
rusla en tur .....to be continued,

dag3 - sao luiz - 21 august

Da vi kom hit fikk vi høre at vi skulle ha med oss en kvinnelig tolk ut på båten for å hjelpe til. Nå har dette blitt endret til en mann som ikke kan et ord engelsk. Det vil jeg si er en tilbakegang. Men vi skal vel klare å få brukt han til noe også. HAn skal vi møte nå om 10 minutter. DA begynner riggejobben. Vi har fått alt det utstyret vi skal ha bortsett fra en essensiell ting. Den er på Bahamas. Så nå må en frivillig fly til Bahamas å hente denne tingen. Thats the plan.

dag2 - sao luiz - 20 august

I morrest satt det en kar og slappet av utenfor hotellvinduet. Idag kommer omsider båten inn til havn. Den ligger ankra uti fjorden og venter på los. Så idag har vi måttet ligge på stranda å holde vakt.

Men vi rakk en tur på shoppingsenteret også, her måtte vi veksle litt penger på vekslingskontoret med det fine navnet.

dag1 - sao luiz - 19 august

det viser seg at denne byen har en ganske så unik unesco bevart gamleby som ble grunnlagt i 1612 av franskmennene. vittsnok den eneste byen i latin amerika som ble grunnlagt av franskmennene. senere okkupert av hollenderne før portugiserne tok over. gamlebyen er bevart i sin opprinnelige kolonialistiske stil med brostenbelagte gater, eldgamle, lave flisdekkede murbygg, med buete store vinduer og dører. alle hus flislegges her, selv nybygde høyblokker er dekt fra topp til tå med flis. et fantastisk marked for fliskompaniet kunne vært.det er ingen nye bygg i gamlebyen, men ganske mange som er forfalne og ubebodd, av mennesker. ifølge de som har greie på det er det 6000 fredete bygg her og denne totaliteten og helheten har gjort det verdig et unescostempel, og det er vel derfor de ikke får rive. trivelig stemning er det hvertfall. men å rusle rundt igamlebyen på kvelden da er den ganske stille og øde og littspøkelsesaktig, bortsett fra ett kvartal der de på kvelden setter utstoler og lager koselige fortaurestauranter. også sitter det en pendame i rosa kjole på en høy stol i den ene buete døråpningen. hun harhøye hæler og synger melankolske kjærlighetsanger med dyp og gråtenderøst.

Sao Luiz - Brasil

Tirsdag 19 august 0230 am.
Vi kom hit i natt, mørkt og varmt og fuktig. Rolig tempo på
flyplassen. Ble kjørt gjennom stille gater. Sao Luiz ligger på en øy i
Baia do Marcos. 1million innyggere i byen. 6 millioner i provinsen som
er 4 ganger størrelsen til Portugal stor.

Her skal vi gjøre en jobb, forhåpentligvis. Bare alt utstyret og ting
og tang kommer på plass. Båten kommer i morgen sies det.

norsk fotball suger

brann slått ut av champions leaue i første runde. flaut for norsk fotball.
det må være lenge siden det har stått dårligere til med norsk fotball
enn idag? kvalitetsmessig mener jeg, ikke mediedekningsmessig.

hvor mange unge norske spillere er blirr proff i utlandet siste 3 åra?
hvem har vi å skilte med? er det gamsten som er stjerna vår?
nivået er elendig, ingen norske lag klarer å komme lenger enn til 1
runde i e-cupen, alle profiler i tippeligaen er utlendinger. sloken,
fysisk trener for lsk sa at han ikke kunne snu ryggen til spillerne
under oppvarmingen, da ville de stoppe opp.
reserver i 1 divisjon får 1 million i året for å trene engang om dagen
og spille playstation resten av tida. uten å prestere. uten krav.
de har rævva full av penger, avisa skriver side opp og ned om dem, tv2
lager forgudende tv-montasjer av dem, damene sikler etter dem, for en ikke i
utgangspunktet spesielt smart 20 åring, så har du det ganske greit. er
det rart de ikke gidder å trene? de er ikke sultne som en fattiggutt
fra marseille
som har alt å vinne. disse norske slendrianene har ikke mye å vinne.
det er slutt for norsk fotball, hvertdall de nærmeste 10 åra. nordmenn kan gjøre
det bra i individuelle idretter, det er her enerne, individualistene,
de som har attitude, det er her de havner.

sånn er det. snakkes. god natt.

> On 8/13/08, Antoine Chaboud <ac@mnet.no> wrote:
> 0-1
> ikke veldig bra kamp
> men ungan er fornøyd og jeg tror OM er klare for neste runde
>
>

Sonic Youth

Probably the best concert ever

.. Kjælk.

Fyret

Norske fyrs venneforening på tur. Fineste tomta på Hvaler.