Some pics from brazil

Http://www.landstad.com/Brazil/JAlbum/index.html

Bilferge

Det er ikke så lett å se på dette bildet men det er altså en bilferge. Med knapt plass til en bil og drevet av håndkraft. To sånne hadde vi på det som er den mest spektakulære bilturen jeg har vært på. Vi skjønte ikke helt skissa da sjåføren stanset bilen i elvekanten mellom to fiskebåter, det var mørkt og alt vi så var vann. Men plutselig dukket altså denne karen opp fra mørkret. Og bilen kjørte inn på flåten hans for så å bli staket over elva. På andre siden venter en ny nasjonalpark av sanddyner langs stranda. Sjåføren var rallysjåfør på fritiden noe som viste seg å være nyttig. Det var blåst til litt og brått var det en dyne vi ikke kom over. Da rygget vi ut, slapp ut litt luft i dekka og prøvde på nytt. Vi slapp ut å dytte. Eksotisk var det hvertfall med nattsanddynerally.

Solnedgangsdynen

Jericoacoara er navnet på en nasjonalpark og fiskelandsby som ligger mellom dynene her. Driveren hadde bodd her i 18 år, de første 10 som hippie med rasta og joint, de siste 8 har han drevet med restaurant og hotell. 300 overnattingssteder har dukka opp men man kan fortsatt ikke komme hit uten å kjøpe 4wd på stranda. Ikke noe asfalt eller brostein. Alle veier er av sand. Vi bør i tillegg 30 min utenfor sentrum, ganske tranquilo og egen strand på 10km. Men igår dro vi til sentrum for solnedgang og strandfest. Etter solnedgang går folk flest hjem og sover. Festen startet ikke for 01. Først 2 t med bål og capoeira. Capoeira er en dans som ser ut som slossing eller motsatt. ble funnet opp av de afroetniske for å kunne sloss uten at de hvite herrefolket skulle bli redde for at de planla opprør. I brasil har det aldri vært krig forresten. Men idag er capoeira en unnskyldning for femi gutter i et macho land for å kle seg i tettsittende hvite benklær. Men bålet var bra. Og etter 2t var de endelig ferdige og et reaggy liveband kom på scenen. Skikkelig hardcore rastafari. Fin stemning. En nordmann til fant vi til og med. Benjamin fra arendal mente at det hadde ikke gått og samle på mange på fest i arendal uten på det ble slosskamp

Its a tough job but someones got to do it. Er man surveyor er man på jobb hele tida. Det er alltid nytt land å måle, upløyd mark å pløye. Etter en safari ned nordkysten at brasil kan vi slå fast at det er langgrunnt, sand og stabil sterk vind

Safety always matters

Morgenjogg Prea

Her er det fint. Mye fiskemat, mye sand i håret lite bekymringer. Det
er så fint her at jeg får dårlig samvittighet. Kjøp feriehus i natal
og fortaleza. Da bevares denne landsbyen slik den er nå. Helt perfekt
er den. God natt fra stråhytta.

Barra Grande

Her bor det 400 fiskere og 10 kitesurfere i fredelig harmoni

Strakaste veien

Muito Idyllico

Det var ikke noe mer enn det. 5 palmehytter og sanddyner.

Kaffepause på båttur

Her var en fiskelandsby med 5 familier. Elv gjennom sanddyner.

Kreolsk dans i gamlebyen

Skjenkebevilling på brasiliansk

job is done

nå har vi fått passene våre, etter å ha jobbet her i 3 uker uten
hverken pass eller arbeidstillatesle har passene vært på rundtur via
rio de janeiro med fly og småfly til en sted på grensa til paraguay,
så med bil over til paraguay der de har blitt påklistret med ett stort
fett arbeidstillatelse og visummerke. så sendt med dhl tilbake hit og
vi fikk de igår. så imorgen, den dagen vi egentlig er ferdig og skule
dratt hjem, må vi til immigrasjon for å fornye til 6 måneders
multipass arbeidsvisum. har inntrykk av at visumagenten vår tjener
greie penger.

idag var det farvel til gutta på båten, tårevått vil jeg ikke kalle
det, men litt vemodig stemning var det. vi har jo vært i samme båt en
stund. blitt ett arbeidslag. de satt og kosa seg på utecaféen ikveld
mens vi rydda containern vår. de har noen tromler med stoler rundt der
de tar en kaffe. ellers er stemningen ellers best når vi ikke ligger
til kai. på kaia er det litt mye stress for dem. forsyninger som
kommer, agenter, tollere og immigrasjon som alle har en drøss med
papirer. etter å ha rydda båten donerte vi skruene og mutterne vi
hadde til overs til store-sergej og han brummet i skjegget av
begeistring. gutta jobber 10 ukers skift og er akkurat halvveis. de
har ikke mange bekymringer der ute. men man skal være en egen type for
å trives med å leve sånn. man lurer jo på hva de gjør på land, om de
er noen trivelige familie fedre som følger dattern og sønnen sin til
skolen hver dag, snekrer litt i huset og rydder i verktøyhyllene i
garasjen. eller om de henger på sjømannsbaren på sevastopol i og
skåler i vodka og synger balalaika. vi har nå fått noen dager med litt
fritid igjen i helga. på fredager er det et sinnsykt liv inne den
historiske gamlebyen. kreolsk spontan danse og trommeopplegg. det er
en blanding av en sedat trankil søvnighet og voldsom energi som
kjennetegner atmosfæren her. nord brasil er veldig mye fattigere enn
sør brasil. det er en majoritet av mørke i huden brasilianere her i
nord, de er veldig bevisste på hudfargen sin her. de sier sjøl at de
ikke er så populære som de hvite. kulturen gjenspeiler det afrikanske
blodet, reggae er stort. alle barene spiller reggae. vi er jo ikke så
langt fra karribien så det er ikke så rart. nå skal det vist være
endel olje i traktene så da kanskje ting endrer seg litt. til det
bedre eller kanskje ikke. rio folkene vi har møtt iforbindelse med
jobb er litt ovebærende ovenfor sao luiserne/ maranhaoenserne. - jaja.
det er jo hyggelige folk, og så stille og fredelig her. men jeg kunne
aldri bodd her oppe.

imorgen bærer det på adventure safari gjennom lencois maranhenses, en
helt vanvittig fantastisk eksepsjonellt vakker sanddyne nasjonalpark,
den vi har skuet mot fra båten. vi har leid jeep med sjåffør. vi skal
flashe de feite hvite ølmagene våre, kaste pengesedler rundt oss og
leve kakselivet. også blir det surfing. yeahbo.

død og levende

nårman er ute sånn er det nesten som å være død en stund. det er
utrolig fort hvor kort tid det tar før omgivelsene vender seg til at
man ikke er der og tilpasser seg til det. men man forholder seg
ikke til folk som ikke er tilstede. slik er det bare. derfor er det
litt som å bli født på ny hver gang man går i land også.

fordeler og ulemper

Vi ligger rett utafor en nasjonalpark, lencois maranhenses(?) som bestaar av hvite sanddyneformasjoner med blaa laguner imellom. Vi kan skimte sanddynene I det fjerne fra baaten, en paaminnelse om at det kan vaere farlige sandbanker her vi er ogsaa. Og det er litt av poenget med at vi er her, aa klarere dybder, ta proever av vannet, samle vaer og miljoeinformasjon, intervjue fiskere, ta bilder av delfiner og telle tankbaater. Baaten er ikke saa stor, og inne er det ikke mye plass. Vi har ei lita messe som eneste fellesareal. vi er 10 stykker som deler en dusj. For oss er det derfor en fordel aa ha mye aa gjoere, da har vi ikke noe fritid å slå ihjel. tida gaar fort. man fokuserer kun på en ting. ingen internett, mobil, forstyrrelser. Vi ekspedisjonsforskerne deler en liten lugar paa nederste dekk, skott i skott med maskinrommet. Og er man sliten og troett sover man selvom boelgene braker, maskinen dundrer og baaten gynger 15 grader til hver side. Kameraten min her, Kristian sover med hjelm og oereklokker. fordelene er at vi forstyrre hvertfall ikke hverandre. snorking utgjør en liten krusning på desibel skalaen. Saa det har ikke akkurat vaert et cruise. Men så lenge man får gjort det man er kommet til for å gjøre det man skal gjoere og saa kan man dra hjem. Ogsaa blir man godt kjent med mannskapet etterhvert som jo er noen personligheter og har sine egne greier. Kaptein er sjef. Ingen tvil om det. Det er en sjef og bare en. Han har virka litt opptatt og betutta en stund, men naa den siste uka har han vaert rene solskinnet. Kan ha noe aa gjoere med at han skal hjem til Sevastopol til tirsdag. Styrmann er en litt mutt type, som ikke sier stort og er totalt uinteressert I ansvar, han kan ikke ta en eneste avgjoerelse uten aa spoerre kapteinen. Han liker best aa sitte paa nattskiftet aa kjoere baat I en retning, med stroemmen. Go west. Da tar han paa solbrillene og legger bena paa bordet og stopper ikke før noen kommer å rister han i skuldrene. Kokken er nok den lystigste karen. Kommer og henter oss til hvert maaltid med et bredt glis. Forklarer hver eneste rett og foelger med paa at vi spiser nok. De to sergejene er litt som to gode naboer. fikser alt, krangler endel, men de holder alltid sammen. Naa er vi paa vei til land og det skal bli enormt deilig aa sove I en stor myk seng som ikke roerer paa seg , kun en natt til I skrangle lugaren. Saa blir det safari ut til de fredete sandynene og noen dager med surf og caporinhas paa stranda. Da skal vi endelig utnytte fordelene vaare. Fordelene med fri, fordelene med den konstante vinden fra nordoest, fordelene med aa vaere I brasil.

Knut

reketraalere og bart

Vaeret holder seg friskt. Havstroemmer er en morsom ting aa studere og et felt det er mye uploeyd mark. Det finnes fortsatt lite observasjoner, de fleste modeller er basert paa faa observasjoner og modelerer kun de store linjene mellom verdenshavene. Naer fjords er det lite gode modeller aa finne, her maa man ut aa sjekke sjael. Og det er det vi gjoer. Her utenfor sao luis er det flere faktorer som influerer paa stroem.

Guyana stroemmen er en vedfarende sterk stroem som foelger hele soeramerikas oestkyst fra soer til nord. Den er drevet av de store verdensvindene som  driver enorme vannmasser rundt og rundt I  verdensbadekaret. Saa har vi tidevannstroemmen. Inne I bukta I sao luis er det 6-7 meters tidevannsforskjell. Her ute er det litt mindre, men  alt vannet som skal inn og ut skaper en enormt sterk tidevannstroem. Naar det fjaerer foerer dette til en motstroem mot hovedstroemmen av vind, stroem og boelger ( guyana strommen).

 

Naar disse moetes over grunnt vann oppstaar et fenomen som kalles abnorme boelger som alle som har seilbaat har hoert om. Det finnes flere beryktede punkt der dette oppstaar, utenfor kapp horn og sted soer for toensbeg feks der mang en skipper har faatt brynt seg. Fenomenet oppstaar ogsaa her. De vanlige sinuskurvede boelgene gaar over til slange-hodeformede krappe S’er. Akkurat naar snuta er paa vei ned I en boelgedal kommer den neste og hugger tak I skuta.  Det smeller I skroget og vi blir kasta av stolen vaare. I gaar maatte selv fiskerne gi seg. Elisa som er med oss for aa snake portugisisk paa radioen har faatt god kontakt med de. Brasilierne snakker generelt ikke engelsk. Ikke et ord. Hennes jobb er  aa spoerre de ut om fiskeredskaper og metoder og saa videre, men praten gaar gjerne over I hjemstedstrakter og hvordan det staar til med familien. Mye reketraalere langs land her, paa ca 20 meters dyp. Igaar ble vi tilbudt et lass med ferske reker. Ellers er vi gaatt tom for engelskspraakelige filmer og det gaar naa I russiske krigsfilmer, der alle heltene er fra foer andre verdenskrig og har flotte barter.    Kapteinen skal snart av paa crewx og er I kjempehumoer. Han ler bare av vaeret. Same every day. What to do? Nothing to do.