Garifuna & Kreol

Belize er et ganske annet sted enn Guatemala enn Mexico. det var deilig aa komme ned til havlufta etter mange dager i
hoeyden og innlandet med kalde netter, varme dager, vulkanstoev og
toerr luft. Belize er et land jeg visste mindre om paa forhaand og det
er en av gledene med slike turer aa ikke vaere forberedt paa alt som
moeter deg. Belize er det eneste landet i soer- og mellom-amerika der
britene holdt koloniherredoemme helt inntil selvstandighet i 1981. Det
betyr at de forstaar engelsk her og snakker godt selvom de ikke
snakker det seg imellom. Utseendemessig ser de fleste eldre menn ut som Morgan Freeman, de fleste yngre ut som Bob Marley. ogsaa mye blandings med europeere, maya og hispanics. Det er en av verdens minst tett
befolkede land, 12 pers pr sqkm mot Norges 12,3. Det er ogsaa eneste
landet som ikke er med i de multilaterale organisasjonene i omraadet.
Sentral-Amerikas svar paa norge mao.

Denne siden av sandbanken er preget av turistene, men det dominerer
ikke fullstendig heldigvis. Folk flest lever av fiske og turisme. Det
er smaa familiedrevete hoteller og litt halvfrikete turister som kan
sette pris paa en Reagge-smoke. Denne oeya har ogsaa sin
orkanhistorie, i 2001 ble alt jevnet med jorden. Men som en lokal
fisker fortalte
-jeg har en mye finere baat naa enn det jeg hadde da, saa dette ble
ogsaa en mulighet til aa faa en ny og bedre start.

Men det skjuler seg ennaa mer interessante ting bakenfor strandbarene
med amerikanske slappoffturister og rastaman-gutter. Leide en
reaggae-sykkel (der man sitter lavt og bakoverlent og sykler veldg
sakte) for aa krysse oeya igaar. Det er to landsbyer her, Plalencia og
Seine Bight. Tilsammen noen tusen mennesker. I den stoerste der vi bor
snakkes det Kreol. En Reaggae-engelsk, dialekt av det de prater paa
Jamaica. "Ikke kast soeppel" skrives "Keep da scene clean man".

Paa andre siden av oeya viste det seg at det var litt annerledes, selv
om det ser likt ut paa overflaten. Seine Bight er en Garifuna-landsby
(Garifuna kommer av Caribbean). Garifuna er en egen folkegruppe her
nede som har sitt eget spraak, kultur og reiligion. Spraaket er helt
annerledes enn Kreol eller engelsk eller spansk for den sakens skyld.

Garifuna landsbyer finnes mot den Karibiske kysten i Honduras,
Guatemala og Belize. Garifunerne har egen historie tilbake til
1635-tallet da slaver fra to slaveskip drepte all mannskapet og klarte
aa roemme til oeya Saint Vincent. De mikset seg raskt med den
eksisterende karibiske befolkning og ble etterhvert kjent som the
Black Carribs. De allierte seg med franskmennene aa inkorporerte endel
fransk kultur og spraak og klarte aa beholde seg uavhengige av britene
fram til 1796. Da ble hele den svarte delen ansett som fiender av
britene og deportert, ca 5000 stk, til oeya Roatan i Honduras. Herfra
har de saa spredt seg oppover langs kysten.
Mer info: http://www.belizeanjourneys.com/features/seine_bight/newsletter.html

Spesiell historie. De jeg spilte domino med paa den lokale puben igaar
var veldig bevisst sin egen kultur hvertfall og fortalte det var
svaert sjelden det var giftemaal paa tvers av folkegruppene. Da
Garifuna musikk ble satt paa ble det danset og sunget og god stemning.
Idag det er nyttarsaften og da skal det visst vaere fest igjen med
konserter og dans.

Dette var litt funfacts om Belize. De tar dagene en om gangen her.
Svaert langsomt. Og det gjoer vi ogsaa. Tenker paa aa utnytte det
fantastiske kortbaneflynettverket her etterhvert. Men vaermeldinga
viser lite vind hele kysten saa vi blir her til over nyttaar.

Godt nyttaar til kjente og kjaere.

Antigua Guatemala

naa er jeg i antigua guatemala. byen er beskrevet i guideboka som et
eksempel paa hvordan en guatemalsk by ville sett ut dersom det hadde
kommet noen skandinaver over og drevet den noen aar. her er det ikke
soeppel, alt er rent og pent og folkemengden minner om droebak om
sommern. mye rike tjukke unger som raser rundt med elektriske biler og
traktorer. men byen er gamle hovedstaden i landet og derav navnet.
byen ligger mellom tre store vulkaner paa 1500 meters hoeyde. et
jordskred fra den ene vulkanen jevnet den ekisterende hovestaden med
jorden og spanjolene bestemte at de skulle bygge opp en helt ny en der
den byen ligger idag. den kunne derfor skredderbygges oppigjen i
"perfekt" kolonialistisk stil. unesco site og greier. senere ble ogsaa
denne byen rammet av flere jordskjelv og det foerte til at de flyttet
hovedstaden ennaa engang til et safere sted og naa ga den et helt nytt
navn, nye guatemala eller Guatemala City som den etterhvert er blitt
kalt.

joda, den er fin, men vi er her foerst og fremst for aa se en levende vulkan.
den eneste aktive vulkanen i guatemala skal vi rusle opp paa i morgen
og der kan vi tenne roeyken og grille marshmellows paa gloedende lava.
foer det skal vi besoeke en liten landsby som lager haandlagde
cowboystoevler av skinn fra ku, geit, hest, krokodille, iguan,
sjiraff eller panda.

Toppdram, Lysholm akkevitt

Al volcano

Julaften på 3020 moh

Kultursjokk ved Lago Atitlan

naar man reiser 6 stykker i lag uten en bestemt plan saa kan det jo
lett oppsta litt uenigheter underveis. noen som vil hit noen som vil
dit. jeg har selv personlige erfaringer med at smaa forskjeller i
lyster og verdier let kan utvikle seg til konflikter iloepet av reiser
naar man oppholder seg saa tet paa hverandre.

det har ikke skjedd paa denne turen. vi har til naa vaert sammen hele
tiden alle sammen. det er en usedvanlig samling av fleksible og
avslappete folk. det er heller ikke saann at vi bare virrer rundt uten
maal og mening. planen blir lagt underveis og er veldig bevisst og
intelligent. fin blanding av aktivitet, laering stedet, landet og
folket og festing. som regel er det minst en som har en gjennomtenkt
argumentasjon for hvor vi skal dra neste gang og naar og da blir som
regel resten med paa det.

naa befinner vi oss ved innsjoen attitlan i guatemala. her snakkes 3
forskjellige indianske spraak i tillegg til spansk avhengig av hvilken
side av sjoeen man er paa. sjoeen er omkranset av vulkanske fjell med
karakteristisk pyramide form. i 2005 herjet orkanen "Stan" omraadet
med kraftig nedboer. en av landsbyene ble begravd og alle 1500 omkom.
landsbyen ligger der idag som en grav. iogmed at stan var katrina som
hadde skiftet kjoenn druknet tragedien i alt styret i new orelans.

paa grunn av naturen og atmosfaeren har omraadet trukket til seg endel
europeere, deriblandt nordmenn.
det stoerste kultursjokket vi har faatt til naa paa turen fikk vi av
en av dem. la oss kalle ham karl. han bor her 4 maaneder i aaret,
resten av tiden litt "her og der" og vi traff ham tilfeldig igaar
kveld paa en restaurant. karl valgte riktige besteforeldre som han
selv sa og arvet "jaevlig mye penger". karl er en parodi paa seg selv
og trond kirkvaags montebello-fyr er som en sindig og traust bonde i
sammenligning.
om naboer:
"jeg har da ingen naboer. faen heller, jeg eier hele aasen"
om fottur til vulkanen:
"glem det! vulkaner skal men se ovenfra naar man flakser over med helikopter."
ogsaavidere. fin kontrast til de smaa guatemalaungene.

En flaske Corona

Kirke fra 1522

Her driver de på med ånder og spiritisme. Gulvet var dekt med furunåler og stearinlys og indianere som knelte foran figurer av helgener

Gate i San Cristobal

Zapatistland

naa sitter jeg paa et sted i mexico som ligner paa mye annet enn
hvordan jeghar forestilt meg at mexico var, men ogsaa litt som.
det som ligner er mexicanske cowboyer i gatene med cowboy hatter og
ponchoer, kirke fasadene og plazaene. og tilenviss grad gatefasadene
de er bare mye finere enn detjeg haddetrodd de skulle vaere. naturen
rundt oss er alt annet enn flat toerr orken som jeg husker fra cowboy
filmene. med littgodvilje minner det litt om ovre heidalen. vel, det
erhvertfall furkledde aaser og kald skarp luft.

vi er paa 2500 meter hoyde, ikke alt for langt fra Guatemala. San
Cristobal heter byen og i dette omraadet er dethoey tetthet av
urinnvaanerne somstammer direkte fra mayaene. Byen kom i
internasjonalt soekelys i 94 da Zapatista-geriljaen tok kontroll over
byen i noen uker. Byen er idag et samlingspunkt for alle
somsympatiserer med zapatistaene og det de staar for som er bedre
vilkaar for indianerne, ta vare paa kulturen. butikkene er fulle av
zapatista effekter, i restaurantene henger flagg og bannere med
slagord. I kveld skal vi se en film om bevegelsen og detsom skjedde i
94 og som har skjedd siden for aa skjoenne litt mer.

naturen her minner innimellom om norskinnlandsfjellsfuruskog. idag
syklet vi inn til noen smaabyer lenger inn. vi fikk komme inne i en
kirke fra 1522, bygd av noen av de foerste spanske prestene som
komhit. for aa omvende de innfoedte projiserte de deres ekisterende
guder og aander til kristelige apostler og sankter. De er alle idag i
navnet katolske men har beholdt mange av sine gamle religioese
seremonier og symboler i en herlig blanding med det kristelige. Idag
fikk vi derfor se kirker som var pyntet med furunaaler og roekelser og
stearinlys. folk danset i tradisjonelle kostymer og lovpriste en
toeydukke som visstnok skulle vaere en slektning av jomfru maria men
saa litt skummel ut med ekte haar paa hodet.

San Cristobal har en pittoresk beliggenhet mellomfjellene og gatermed
lave fargerike fasader og med plazaer innimellom. gatene har trange
fortau, men tilgjengjeld store aapne bakgaarder med liv og roere i. de
skal utforsker litt naermere ikveld.

'utsikt fra et frokostbord'

Isla Holbox

Isla Holbox er en liten oy som egentlig ikke er en oy men enlang
sandbanke som ligger utenfor nordspissen av Yucatan halvoeya i Mexico.
For aa komme hit maatte vi fly til Cancun og kjoere bil rett nordover
i tre timer. Herfra var det 20 minutter med baat over lagunen og saa
kom vi fram til denne lille sandbanken med hus paa. Her ble vi tatt
imot av 2 golfbil taxier som kjoerte oss helt fram til hotelitoen vaar
som laa helt nede paa stranda ned mot det karibiske hav. det er ganske
idyllisk og trancilo her. laaavt tempo.

mandags morran er det og jeg har akkurat ruslet opp i landsbyen, moett
av ungene i skoleuniformene sine paa vei til skolen. noen ble kjoert
av mor eller far i golfbiler. det er maya folk dette her, de er alle
ganske smaa og firkanta baade foreldre og barn. de ser veldig soete og
godslige ut, men den som har lest historieboekene vet bedre. mayane
skal man ikke koedde ikke med.

folk flest fisker, men en turistnaering er i ferd med aa vokse sakte
fram. foerst og fremst basert paa spekkhogger, delfin, hai og fugle
watching. For 3 aar siden ble oeya satt 1 meter under vann av Orkanen
Wilma noe som satt den naeringen litt tilbake. Mange hus og golfbiler
ble oedelagt da.

igaar var vi paa padletur paa en elv som krongler seg igjennom et
naturreservat paa oestsiden av oeya. her er det tett mangroveskog og
mye fugler hadde vi blitt fortalt. og jeg har jo vaert paa
skogsfugljakt noen ganger i norge, ruslet rundt i skauen med stiv
blikk og stirret ettter fugl i timesvis uten aa se en fjaer. da var
det absurd aa skli mellom storker og pelikaner og flamingoer og
fiskeoern tilogmed sitte bare noen meter fra meg, svaere svaere
fugler. hundrevis ja om ikke tusenvis saa vi. det var kult.

og plutselig spurta det ut en 2,5 meter lang krokodille ut mellom
mangrovene og humpa ut i elva bare 10 meter foran kajakken. skvatt
litt da.

idag blir det kiting med mohicano, han er den eneste som kan aa kite
paa denne oeya og har tatt paa seg det aerefulle oppdraget aa vaere
vaar guide. det er ekstremt gode forhold her med endeloes lang strand
uten folk, langgrunnt og nesten ikke boelger.

igaar kveld havnet vi paa en liten drinkebar etter middagen der de
serverte mojito med ca en halvflaske rom oppi. ikke intelligent
avslutning paa kvelden aa helle i seg dette kanskje. men etter et lite
morgenbad saa er det ikke saa vaerst likevel. man blir jo i glad i
sjela av saannt og lurer paa hvorfor man ikke kan vaakne opp hver dag
paa denne maaten. men det kan man jo ikke. hvordan skulle det gaatt
med samfunnet og laanekassa da.

..to be continued..

Isla Holbox

Etter en lang lørdag (28t.) Er vi nå på båten over til palme øy idyllen vi skal tilbringe de første dagene på for å få den rette rosa fargen. Alle har fått bagasjen bortsett fra fire. bikini og shorts måtte speedshoppes på veien. Viva la mexico